24.8 Forsering ved uberettiget avslag

NS 8405 pkt. 24.8 har to ledd. Nekter byggherren et krav på fristforlengelse entreprenøren egentlig har rett til, kan entreprenøren i stedet øke tempoet og fakturere merarbeidet som en endring. Det forutsetter at forseringsregningen holder seg under dagmulkt pluss 30 prosent, og at byggherren får forhåndsvarsel om kostnadsnivået.

Første ledd

Første ledd gir entreprenøren en valgrett, ikke en plikt, når byggherren avslår et krav om fristforlengelse som faktisk var berettiget. Avslaget kan være helt eller delvis. Ved delvis avslag kan entreprenøren forsere inn den delen av forsinkelsen som ikke er innrømmet, mens den innrømmede delen håndteres som vanlig fristforlengelse.

Bestemmelsen gjelder bare entreprenøren. Byggherren har ikke tilsvarende rett til forsering når entreprenøren avslår et berettiget krav etter pkt. 24.2. Forsering etter pkt. 24.8 er heller ikke det samme som pålagt forsering etter pkt. 22.2. Der bestiller byggherren forsering direkte. Her tar entreprenøren initiativet fordi byggherren har sagt nei til mer tid.

Når byggherren avslår kravet, står entreprenøren overfor to hovedalternativer. Han kan fortsette i et tempo som tar hensyn til den fristforlengelsen han mener han har krav på, jf. pkt. 24.5. Eller han kan forsere etter pkt. 24.8 for å unngå forsinkelse og dagmulkt etter pkt. 34.

Forsering forutsetter at kravet faktisk var berettiget. Var kravet uberettiget, må entreprenøren enten betale dagmulkt eller bære forseringskostnadene selv. Hver part bærer risikoen for sine egne forutsetninger.

Entreprenøren har ikke valgretten dersom vederlaget for forseringen må antas å ville overstige den dagmulkten som ville ha påløpt dersom avslaget var berettiget og forsering ikke ble iverksatt, tillagt 30 prosent. Grensen skal vurderes ut fra entreprenørens vederlagskrav, ikke bare hans faktiske kostnader. Sammenligningen gjelder den perioden entreprenøren krever fristforlengelse for. Vurderingen er basert på hva forseringen antas å koste, ikke nødvendigvis det endelige beløpet.

Byggherren kan ikke begrense entreprenørens valgrett utover det som følger av 30 %-regelen. Forsøk på å sette et tak for forseringsutgifter kan entreprenøren normalt se bort fra.

Regelen er ikke absolutt. Har entreprenøren gjort et forsvarlig anslag da han startet forseringen, kan han normalt kreve dekket utgiftene selv om 30 %-grensen senere viser seg å være overskredet. Taper han valgretten fordi han antas å overstige grensen, betyr det normalt ikke at ethvert vederlagskrav faller bort. Kravet kan i stedet begrenses til antatt dagmulkt tillagt 30 prosent.

Ved uenighet om kravet er berettiget, kan entreprenøren også vurdere å behandle avslaget som endring etter pkt. 22 eller irregulær endring etter pkt. 23. Det kan i noen situasjoner være gunstigere enn forsering etter pkt. 24.8 fordi vederlagsjustering ved forsering kan være begrenset av 30 %-regelen.

Annet ledd

Annet ledd krever at byggherren varsles før forsering iverksettes. Varselet skal angi hva forseringen antas å ville koste. Varselet må være skriftlig etter pkt. 8.

Formålet er at byggherren kan ombestemme seg og innrømme fristforlengelse, og at han får kostnadskontroll før forseringen starter. Det kreves ingen aksept fra byggherren før forsering kan iverksettes.

Kostnadsanslaget vil ofte være omtrentlig. Forsering forstyrrer normalt produksionsopplegget og gjennomføres ofte på en urasjonell måte. Det må derfor være rom for et betydelig slingringsmonn.

Oversitter entreprenøren varslingsplikten, taper han normalt ikke retten til å forsere. Varslingsplikten er en ordensforskrift. Konsekvensen ligger først og fremst i bevisvurderingen av hvilke kostnader som faktisk er påløpt.

Vederlagsjustering for forseringen behandles etter reglene i pkt. 25. Forsering er et eget grunnlag for tillegg, men omfanget kan være begrenset av 30 %-regelen i første ledd.