NS 8405 pkt. 24.6 har to ledd. Når du kan tallfeste hvor mange dager eller uker
fristen bør forskyves, må du sende et konkret og begrunnet krav uten å vente
unødig.
Første ledd
Første ledd kommer etter det nøytrale varselet i
pkt. 24.4. Når du vet at du har krav på
fristforlengelse, er det ofte enklere å fastslå at grunnlaget finnes enn å vite
nøyaktig hvor lang forlengelsen blir. Derfor er varslingsprosessen delt i to
trinn.
Kravet skal sendes uten ugrunnet opphold når du kan beregne omfanget. Du må
ikke vente til alle usikkerheter er borte, men du må ha tilstrekkelig grunnlag
til å angi lengden på fristforlengelsen. Start gjerne arbeidet med beregningen
straks nøytralt varsel er sendt, for eksempel ved å innhente opplysninger fra
underentreprenører eller be om presisering av endringen.
Kravet må være spesifisert. Det betyr at du skal angi lengden, for eksempel i
dager, uker eller måneder, og gjerne med ny foreslått frist. Kravet må også
begrunnes. Begrunnelsen trenger ikke være omfattende, men motparten må få et
reelt grunnlag for å vurdere om kravet er berettiget. Ofte holder det å vise
sammenhengen mellom hindringen og den krevde forlengelsen. Ved store krav bør du
forklare hvordan hindringen griper inn i arbeidsprosessen.
Kravet må oppfylle skriftlighetskravet i pkt. 8.
Når kravet er tilstrekkelig spesifisert og begrunnet, utløses svarplikten i
pkt. 24.7.
For entreprenøren er rask spesifikasjon særlig viktig fordi han etter
pkt. 24.8 kan anse et avslag som pålegg
om forsering. Da trenger han tid til å sette inn ekstra ressurser.
Annet ledd
Annet ledd regulerer konsekvensen av for sen spesifikasjon. Misser du fristen,
faller ikke kravet nødvendigvis helt bort. Du har da bare krav på den
fristforlengelsen motparten måtte forstå at du hadde krav på.
Dette er mindre strengt enn tap av krav ved for sent varsel etter
pkt. 24.4. Likevel er posisjonen
risikabel. Uklare eller sene krav gir bevisproblemer, særlig når motparten
kunne ha innrettet seg annerledes dersom kravet hadde kommet tidligere.
I praksis vil den fristforlengelsen du til slutt får, ofte ligge nær det du kan
bevise var den reelle konsekvensen av hindringen. Bevistvilen går som hovedregel
ut over den som burde ha spesifisert kravet i tide.
NS 8405 pkt. 24.6 har to ledd. Når du kan tallfeste hvor mange dager eller uker fristen bør forskyves, må du sende et konkret og begrunnet krav uten å vente unødig.
Første ledd
Første ledd kommer etter det nøytrale varselet i
pkt. 24.4. Når du vet at du har krav på fristforlengelse, er det ofte enklere å fastslå at grunnlaget finnes enn å vite nøyaktig hvor lang forlengelsen blir. Derfor er varslingsprosessen delt i to trinn.Kravet skal sendes uten ugrunnet opphold når du kan beregne omfanget. Du må ikke vente til alle usikkerheter er borte, men du må ha tilstrekkelig grunnlag til å angi lengden på fristforlengelsen. Start gjerne arbeidet med beregningen straks nøytralt varsel er sendt, for eksempel ved å innhente opplysninger fra underentreprenører eller be om presisering av endringen.
Kravet må være spesifisert. Det betyr at du skal angi lengden, for eksempel i dager, uker eller måneder, og gjerne med ny foreslått frist. Kravet må også begrunnes. Begrunnelsen trenger ikke være omfattende, men motparten må få et reelt grunnlag for å vurdere om kravet er berettiget. Ofte holder det å vise sammenhengen mellom hindringen og den krevde forlengelsen. Ved store krav bør du forklare hvordan hindringen griper inn i arbeidsprosessen.
Kravet må oppfylle skriftlighetskravet i
pkt. 8. Når kravet er tilstrekkelig spesifisert og begrunnet, utløses svarplikten ipkt. 24.7.For entreprenøren er rask spesifikasjon særlig viktig fordi han etter
pkt. 24.8kan anse et avslag som pålegg om forsering. Da trenger han tid til å sette inn ekstra ressurser.Annet ledd
Annet ledd regulerer konsekvensen av for sen spesifikasjon. Misser du fristen, faller ikke kravet nødvendigvis helt bort. Du har da bare krav på den fristforlengelsen motparten måtte forstå at du hadde krav på.
Dette er mindre strengt enn tap av krav ved for sent varsel etter
pkt. 24.4. Likevel er posisjonen risikabel. Uklare eller sene krav gir bevisproblemer, særlig når motparten kunne ha innrettet seg annerledes dersom kravet hadde kommet tidligere.I praksis vil den fristforlengelsen du til slutt får, ofte ligge nær det du kan bevise var den reelle konsekvensen av hindringen. Bevistvilen går som hovedregel ut over den som burde ha spesifisert kravet i tide.