33.1 Sluttoppstilling med sluttfaktura

Første ledd

Første ledd gir hovedregelen for når du som entreprenør skal sende sluttoppstilling med sluttfaktura. Er ikke annet avtalt, skal dette gjøres innen to måneder fra overtakelsen. Fristen løper fra overtakelsen etter pkt. 32, normalt når overtakelsesforretningen er avsluttet. Den er ikke knyttet til når protokollen senere mottas. Har byggherren rettmessig nektet overtakelse etter pkt. 32.5, begynner fristen først å løpe når overtakelse faktisk skjer.

Sluttoppstillingen er den samlede oversikten over partenes økonomiske mellomværende. Sluttfakturaen gjelder de kravene som ikke tidligere er fakturert. Du kan korrigere både sluttoppstillingen og sluttfakturaen helt frem til tomånedersfristen løper ut. Det betyr at du ikke er endelig bundet bare fordi du sender oppstillingen tidlig. Korrigeringen må likevel være klar nok til at byggherren ser hvilke endringer du gjør. Ved delovertakelse kan du sende sluttoppstilling og sluttfaktura for den delen som er overtatt, jf. pkt. 32.7, men du kan også vente til hele kontraktarbeidet er overtatt.

Annet ledd

Annet ledd sier hva sluttoppstillingen skal inneholde. Den skal gi en full oversikt over alle krav du mener å ha i forbindelse med kontrakten. Det omfatter alle fakturerte og betalte krav, alle fakturerte krav som ikke er betalt, alle fakturerte og forfalte krav som byggherren har avvist og som du fortsatt opprettholder, og alle krav du mener å ha som ennå ikke er fakturert. Også innestående beløp etter pkt. 28.1 skal med.

Poenget er at byggherren skal kunne se hele bildet. Kravene må være identifiserbare, normalt ved henvisning til tidligere fakturaer og ved tydelig angivelse av nye krav. Har byggherren tidligere avvist et krav, må du gjenta det i sluttoppstillingen hvis du fortsatt vil opprettholde det. Unnlater du å gjenta kravet, vil det normalt forstås som at du har frafalt det. Tilleggskrav, prisstigning og regningsarbeid bør faktureres særskilt og legges ved sluttoppstillingen, jf. pkt. 28.2.

Eksempler på sluttoppstillinger

Beløpene under er bare illustrasjoner. Poenget er å vise hvordan kravene kan settes opp slik at byggherren ser hele mellomværendet.

Eksempel 1 enkelt prosjekt uten tvist

Eksempel 2 prosjekt med endringskrav

Eksempel 3 omtvistet krav som opprettholdes

Eksempel 4 krav med spesifikt forbehold

Eksempel 5 arbeid som utføres etter overtakelse

Tredje ledd

Tredje ledd gir en snever adgang til å ta forbehold om senere endring av sluttoppstillingen. Du kan bare ta slikt forbehold når grunnlaget for beregning av et krav ikke forelå i tide. Et typisk eksempel er at nødvendig indeksgrunnlag eller underentreprenørens avregningsgrunnlag ikke foreligger før sluttoppstillingen må sendes. Forbeholdet må knyttes til et spesifikt kravsgrunnlag. Et generelt forbehold om senere tillegg holder ikke.

Når grunnlaget senere foreligger, må du korrigere så raskt som praktisk mulig. Venter du uten god grunn, kan kravet gå tapt. Sluttfakturaen skal omfatte de ufakturerte kravene som er nevnt i annet ledd bokstav d), men du kan bruke flere fakturaer så lenge alt tas inn i sluttoppstillingen.

Fjerde ledd

Fjerde ledd er den viktigste preklusjonsregelen for entreprenøren. Krav som ikke er tatt med i sluttoppstillingen, kan ikke fremsettes etter at fristen i første ledd er utløpt. Regelen skal tas på ordet. En dag for sent kan være nok til at et ellers berettiget krav går tapt.

Det finnes viktige unntak. Krav knyttet til arbeid som først skal utføres etter overtakelsen, går ikke tapt. Det samme gjelder krav på innestående etter pkt. 28.1, gjenstående krav på indeksregulering etter pkt. 27.1, og krav som allerede er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift. Oppmannsreglene finner du i pkt. 43.2. Slike krav bør likevel tas med i sluttoppstillingen for oversiktens skyld.

Femte ledd

Femte ledd regulerer hva som skjer hvis du ikke sender sluttoppstilling og sluttfaktura innen fristen. Da kan byggherren skriftlig sette en endelig tilleggsfrist for oversendelse. Fristen kan ikke være kortere enn 14 dager. Dette er en siste sjanse, ikke en ny ordinær frist.

Oversitter du også denne tilleggsfristen, taper du alle krav i forbindelse med kontrakten som ikke allerede er betalt eller som er omfattet av unntakene i fjerde ledd. Dette er en dramatisk virkning. Har byggherren derimot ikke satt en slik tilleggsfrist, følger kravene i utgangspunktet de alminnelige foreldelsesreglene, men det er risikabelt å lene seg på dette i praksis.