Pkt. 33.6.2 gir Totalentreprenøren et særskilt virkemiddel når TUE har varslet
fristforlengelse etter
pkt. 33.4 Varsel om fristforlengelse, men
ikke har spesifisert antall dager etter
pkt. 33.6.1 Partens fremsettelse av krav.
Totalentreprenøren kan da be TUE om å angi kravet, med strengere konsekvenser for
TUE enn ved sen spesifisering alene etter pkt. 33.6.1. Regelen gjelder bare denne
retningen, ikke omvendt.
Første ledd
Første ledd fastslår når Totalentreprenøren kan gripe inn og be om at TUE fremmer krav etter pkt. 33.6.1.
Så lenge TUE ikke har fremmet krav etter pkt. 33.6.1, kan Totalentreprenøren be om at TUE gjør dette.
Forutsetningen er at TUE allerede har varslet at hun vil kreve fristforlengelse,
men lar være å oppgi og begrunne antall dager selv om grunnlaget for beregning i
praksis foreligger.
Forespørselen er formregulert. Den skal sendes per brev, gi beskjed om at
manglende svar fører til at kravet om fristforlengelse tapes, og angi at TUE
eventuelt skal begrunne hvorfor grunnlaget for å beregne kravet ikke foreligger.
«Per brev» må leses sammen med de generelle reglene om skriftlig kommunikasjon i
kapittel 5, der varsel og krav til avtalte adresser normalt også kan sendes med
e-post når det er avtalt eller ikke særskilt regulert annerledes.
Manglende formkrav har betydning. Følger Totalentreprenøren ikke prosedyren, får
forespørselen ikke den preklusive virkningen mot TUE. TUE står da fortsatt i
hovedsak innenfor regelen i pkt. 33.6.1 om begrenset krav dersom spesifisering
kommer for sent, ikke automatisk tap av hele kravet. Totalentreprenøren bør derfor
bruke en tydelig mal som oppfyller alle elementene og arkivere avsendelse og
mottak.
Annet ledd
Annet ledd regulerer TUEs svarplikt. Når TUE mottar en formriktig forespørsel,
skal hun uten ugrunnet opphold enten angi og begrunne antall dager hun krever som
fristforlengelse, eller begrunne hvorfor grunnlaget for å beregne kravet ikke
foreligger. Svar skal normalt gis innen få dager, ikke uker.
Gjør TUE ingen av delene, tapes kravet på fristforlengelse. Dette er en strengere
konsekvens enn ved sen spesifisering etter pkt. 33.6.1 alene. Totalentreprenøren
må påberope for sent svar skriftlig uten ugrunnet opphold etter å ha mottatt
svaret, jf. kapittel 5, ellers kan svaret likevel anses rettidig.
Bokstav a tilsvarer et fullt krav etter pkt. 33.6.1 med antall dager og
begrunnelse knyttet til
pkt. 33.5 Beregning av fristforlengelse.
Bokstav b er et alternativ når TUE reelt ikke kan tallfeste kravet ennå, for
eksempel fordi endringen ikke er tilstrekkelig avklart. Begrunnelsen må være
saklig. Er den åpenbart uholdbar, kan den i ytterste konsekvens likestilles med
manglende svar.
Tredje ledd
Tredje ledd gjelder når TUE svarer etter bokstav a. Totalentreprenøren skal da
svare etter
pkt. 33.7 Partens svarplikt uten ugrunnet
opphold. Han kan ikke senere påberope at fristen i pkt. 33.6.1 er oversittet.
For Totalentreprenøren innebærer det at han mister muligheten til å holde TUE
inne i den mildere konsekvensregelen i pkt. 33.6.1, men får raskere avklaring og
utløser egen svarplikt. Før han sender forespørsel, bør han vurdere om han heller
vil la TUE ligge ubesvart og senere bestride omfanget etter pkt. 33.6.1, eller om
prosjektet trenger fastlagte dager for egen fremdriftsplanlegging og koordinering
med kontraktsmedhjelpere.
Fjerde ledd
Fjerde ledd gjelder når TUE svarer etter bokstav b. Da gjelder pkt. 33.6.1
fortsatt. TUE beholder kravet, men plikten til å angi dager utsetter seg til
grunnlaget for beregning foreligger. Totalentreprenøren kan sende ny forespørsel
senere dersom han mener TUE nå burde kunne spesifisere.
I praksis betyr dette at partene fortsatt kan være uenige om når spesifisering
skal skje, men at TUE ikke har tapt kravet ved å svare bokstav b. Totalentreprenøren
bør dokumentere hvorfor han mener bokstav b ikke var saklig, dersom han vil angripe
svaret senere.
Om bestemmelsen
Pkt. 33.6.2 gir Totalentreprenøren et særskilt virkemiddel når TUE har varslet fristforlengelse etter
pkt. 33.4 Varsel om fristforlengelse, men ikke har spesifisert antall dager etterpkt. 33.6.1 Partens fremsettelse av krav. Totalentreprenøren kan da be TUE om å angi kravet, med strengere konsekvenser for TUE enn ved sen spesifisering alene etter pkt. 33.6.1. Regelen gjelder bare denne retningen, ikke omvendt.Første ledd
Første ledd fastslår når Totalentreprenøren kan gripe inn og be om at TUE fremmer krav etter pkt. 33.6.1. Så lenge TUE ikke har fremmet krav etter pkt. 33.6.1, kan Totalentreprenøren be om at TUE gjør dette. Forutsetningen er at TUE allerede har varslet at hun vil kreve fristforlengelse, men lar være å oppgi og begrunne antall dager selv om grunnlaget for beregning i praksis foreligger.
Forespørselen er formregulert. Den skal sendes per brev, gi beskjed om at manglende svar fører til at kravet om fristforlengelse tapes, og angi at TUE eventuelt skal begrunne hvorfor grunnlaget for å beregne kravet ikke foreligger. «Per brev» må leses sammen med de generelle reglene om skriftlig kommunikasjon i kapittel 5, der varsel og krav til avtalte adresser normalt også kan sendes med e-post når det er avtalt eller ikke særskilt regulert annerledes.
Manglende formkrav har betydning. Følger Totalentreprenøren ikke prosedyren, får forespørselen ikke den preklusive virkningen mot TUE. TUE står da fortsatt i hovedsak innenfor regelen i pkt. 33.6.1 om begrenset krav dersom spesifisering kommer for sent, ikke automatisk tap av hele kravet. Totalentreprenøren bør derfor bruke en tydelig mal som oppfyller alle elementene og arkivere avsendelse og mottak.
Annet ledd
Annet ledd regulerer TUEs svarplikt. Når TUE mottar en formriktig forespørsel, skal hun uten ugrunnet opphold enten angi og begrunne antall dager hun krever som fristforlengelse, eller begrunne hvorfor grunnlaget for å beregne kravet ikke foreligger. Svar skal normalt gis innen få dager, ikke uker.
Gjør TUE ingen av delene, tapes kravet på fristforlengelse. Dette er en strengere konsekvens enn ved sen spesifisering etter pkt. 33.6.1 alene. Totalentreprenøren må påberope for sent svar skriftlig uten ugrunnet opphold etter å ha mottatt svaret, jf. kapittel 5, ellers kan svaret likevel anses rettidig.
Bokstav a tilsvarer et fullt krav etter pkt. 33.6.1 med antall dager og begrunnelse knyttet til
pkt. 33.5 Beregning av fristforlengelse. Bokstav b er et alternativ når TUE reelt ikke kan tallfeste kravet ennå, for eksempel fordi endringen ikke er tilstrekkelig avklart. Begrunnelsen må være saklig. Er den åpenbart uholdbar, kan den i ytterste konsekvens likestilles med manglende svar.Tredje ledd
Tredje ledd gjelder når TUE svarer etter bokstav a. Totalentreprenøren skal da svare etter
pkt. 33.7 Partens svarpliktuten ugrunnet opphold. Han kan ikke senere påberope at fristen i pkt. 33.6.1 er oversittet.For Totalentreprenøren innebærer det at han mister muligheten til å holde TUE inne i den mildere konsekvensregelen i pkt. 33.6.1, men får raskere avklaring og utløser egen svarplikt. Før han sender forespørsel, bør han vurdere om han heller vil la TUE ligge ubesvart og senere bestride omfanget etter pkt. 33.6.1, eller om prosjektet trenger fastlagte dager for egen fremdriftsplanlegging og koordinering med kontraktsmedhjelpere.
Fjerde ledd
Fjerde ledd gjelder når TUE svarer etter bokstav b. Da gjelder pkt. 33.6.1 fortsatt. TUE beholder kravet, men plikten til å angi dager utsetter seg til grunnlaget for beregning foreligger. Totalentreprenøren kan sende ny forespørsel senere dersom han mener TUE nå burde kunne spesifisere.
I praksis betyr dette at partene fortsatt kan være uenige om når spesifisering skal skje, men at TUE ikke har tapt kravet ved å svare bokstav b. Totalentreprenøren bør dokumentere hvorfor han mener bokstav b ikke var saklig, dersom han vil angripe svaret senere.