24.4 Varsel om fristforlengelse

NS 8415 pkt. 24.4 har to ledd. Bestemmelsen stiller krav til når varsel om fristforlengelse må gis, og hva som skjer dersom varselet uteblir.

Første ledd

Første ledd sier at den parten som vil kreve fristforlengelse etter pkt. 24.1, pkt. 24.2 eller pkt. 24.3, skal varsle motparten uten ugrunnet opphold. Formkravet til varselet følger av pkt. 8. Varselet bør identifisere grunnlaget for kravet og angi at du forventer at fremdriften vil bli påvirket.

Fristen begynner å løpe fra det tidspunktet du ble eller burde ha blitt kjent med det hinderende forholdet. Er du i tvil, bør du varsle tidlig med forbehold om at forholdet kan gi grunnlag for fristforlengelse. Et for tidlig varsel er normalt ikke noe problem, men et for sent varsel kan koste deg hele kravet.

Annet ledd

Annet ledd er det sentrale preklusjonsregelen: kravet på fristforlengelse tapes dersom det ikke varsles innen utløpet av fristen. Bestemmelsen er absolutt. Det finnes ingen unntaksregel som freder kravet ved særlige omstendigheter eller rimelig misforståelse. Varsler du for sent, er kravet på fristforlengelse ute.

Det viktige tillegget er at varselet må gis mens fristen ennå løper. Fristforlengelse innebærer jo at det er en eksisterende frist som utsettes. Hvis fristen allerede er oversittet, er det ikke lenger tale om fristforlengelse, og pkt. 24.4 er ikke lenger til hjelp. Konsekvensen er at du risikerer dagmulkt etter pkt. 34 selv om det forelå et gyldig grunnlag for forlenget frist, hvis du ikke varslet i tide.

Regelen gjelder begge parter. Både du som underentreprenør og hovedentreprenøren kan tape sine respektive krav på fristforlengelse ved manglende varsling etter denne bestemmelsen. Tilsvarende varslingsplikt gjelder for irregulær endringsordre etter pkt. 23.2.