NS 8415 pkt. 24.6 har to ledd. Bestemmelsen stiller krav til innholdet av
kravet som følger etter varselet om fristforlengelse etter
pkt. 24.4.
Første ledd
Når grunnlaget for å beregne omfanget av kravet foreligger, skal den parten
som krever fristforlengelse, uten ugrunnet opphold sende et spesifisert og
begrunnet krav til motparten. Dette er et selvstendig krav som kommer i tillegg
til det innledende varselet i pkt. 24.4.
Spesifiseringen skal vise hva forsinkelsesgrunnlaget er, hvilke dager eller
perioder det gjelder, og hvordan hindringen konkret har påvirket fremdriften.
Det holder normalt ikke å sende en gjentagelse av varselet. Kravet skal gi
motparten et reelt grunnlag for å vurdere om han er enig eller ikke.
Fristen for spesifisering begynner å løpe fra det tidspunktet det er mulig å
beregne omfanget. Er situasjonen pågående, kan spesifisering skje fortløpende.
Er hendelsen avsluttet, er det som regel mulig å spesifisere kort tid etter.
Annet ledd
Dersom du ikke spesifiserer og begrunner kravet i tide, har du bare krav på
den fristforlengelsen motparten uansett måtte forstå at du hadde krav på.
Det er altså ikke full preklusjon som ved varslingsplikten i pkt. 24.4, men
en innskrenkningsregel. Kravet reduseres til det som var objektivt synlig for
motparten ut fra de opplysninger han hadde tilgjengelig.
Praktisk betyr det at manglende spesifisering kan kutte kravet betydelig, særlig
i komplekse situasjoner der årsakssammenheng og tidsvirkning ikke er åpenbar.
Du bør derfor sørge for god dokumentasjon av fremdriftsvirkningen underveis, slik
at spesifiseringen kan gjøres fullstendig. Tilsvarende krav for
vederlagsjustering finnes i pkt. 25.4.
NS 8415 pkt. 24.6 har to ledd. Bestemmelsen stiller krav til innholdet av kravet som følger etter varselet om fristforlengelse etter
pkt. 24.4.Første ledd
Når grunnlaget for å beregne omfanget av kravet foreligger, skal den parten som krever fristforlengelse, uten ugrunnet opphold sende et spesifisert og begrunnet krav til motparten. Dette er et selvstendig krav som kommer i tillegg til det innledende varselet i pkt. 24.4.
Spesifiseringen skal vise hva forsinkelsesgrunnlaget er, hvilke dager eller perioder det gjelder, og hvordan hindringen konkret har påvirket fremdriften. Det holder normalt ikke å sende en gjentagelse av varselet. Kravet skal gi motparten et reelt grunnlag for å vurdere om han er enig eller ikke.
Fristen for spesifisering begynner å løpe fra det tidspunktet det er mulig å beregne omfanget. Er situasjonen pågående, kan spesifisering skje fortløpende. Er hendelsen avsluttet, er det som regel mulig å spesifisere kort tid etter.
Annet ledd
Dersom du ikke spesifiserer og begrunner kravet i tide, har du bare krav på den fristforlengelsen motparten uansett måtte forstå at du hadde krav på. Det er altså ikke full preklusjon som ved varslingsplikten i pkt. 24.4, men en innskrenkningsregel. Kravet reduseres til det som var objektivt synlig for motparten ut fra de opplysninger han hadde tilgjengelig.
Praktisk betyr det at manglende spesifisering kan kutte kravet betydelig, særlig i komplekse situasjoner der årsakssammenheng og tidsvirkning ikke er åpenbar. Du bør derfor sørge for god dokumentasjon av fremdriftsvirkningen underveis, slik at spesifiseringen kan gjøres fullstendig. Tilsvarende krav for vederlagsjustering finnes i
pkt. 25.4.