NS 8415 pkt. 23.2 har to ledd. Bestemmelsen regulerer plikten din til å varsle
når du har mottatt et pålegg som du mener innebærer en endring. Varsler du ikke,
taper du retten til å gjøre endringskravet gjeldende.
Første ledd
Første ledd sier at du uten ugrunnet opphold skal varsle hovedentreprenøren
dersom du vil gjøre gjeldende at et pålegg etter
pkt. 23.1 utgjør en endring. Gjør du
det ikke, taper du retten til å påberope deg at pålegget innebærer en endring.
Konsekvensen er at kravet på vederlagsjustering og fristforlengelse faller bort.
Formkravene til varselet følger av pkt. 8.
Varselet bør angi tydelig at du anser pålegget som en endring og at du vil
kreve vederlagsjustering og eventuelt fristforlengelse. Du trenger ikke å
spesifisere beløp på varslingstidspunktet.
Fristen «uten ugrunnet opphold» løper fra det tidspunktet du mottok pålegget,
eller fra det tidspunktet du burde ha oppdaget at arbeidsunderlaget inneholdt
endringer. Venter du med å varsle og i mellomtiden gjennomfører endringsarbeidet
uten å si ifra, er det en sterk indikasjon på at du ikke anså det som en endring.
Varslingsplikten er et absolutt krav og har en preklusiv virkning: det finnes
normalt ingen «redningsklausul» som gir deg kravet tilbake hvis du kan vise at
varslingssvikten skyldtes en rimelig misforståelse.
Uttrykket «uten ugrunnet opphold» er ikke en fast antall dager. Det avhenger av
forholdene. Er det tale om et klart og avgrenset tilleggsarbeid som du straks
kan identifisere som endring, vil fristen normalt være kort, gjerne dager. Er
situasjonen uklar og krever nærmere undersøkelse, kan noe mer tid aksepteres.
Tvilen løses lettest ved at du varsler tidlig og eventuelt tar forbehold.
Annet ledd
Annet ledd utvider regelen til også å gjelde pålegg fra offentlig myndighet.
Dersom du mottar et offentlig pålegg om en ytelse som etter din vurdering
innebærer en endring, gjelder den samme varslingsplikten overfor
hovedentreprenøren som etter første ledd. Bakgrunnen er at offentlige pålegg
om tilleggsarbeid eller endret utførelse kan utgjøre endringer som gir krav på
vederlagsjustering etter pkt. 25.3 og
fristforlengelse etter pkt. 24.4,
forutsatt at forholdet er innenfor kontraktens risikofordeling.
NS 8415 pkt. 23.2 har to ledd. Bestemmelsen regulerer plikten din til å varsle når du har mottatt et pålegg som du mener innebærer en endring. Varsler du ikke, taper du retten til å gjøre endringskravet gjeldende.
Første ledd
Første ledd sier at du uten ugrunnet opphold skal varsle hovedentreprenøren dersom du vil gjøre gjeldende at et pålegg etter
pkt. 23.1utgjør en endring. Gjør du det ikke, taper du retten til å påberope deg at pålegget innebærer en endring. Konsekvensen er at kravet på vederlagsjustering og fristforlengelse faller bort.Formkravene til varselet følger av
pkt. 8. Varselet bør angi tydelig at du anser pålegget som en endring og at du vil kreve vederlagsjustering og eventuelt fristforlengelse. Du trenger ikke å spesifisere beløp på varslingstidspunktet.Fristen «uten ugrunnet opphold» løper fra det tidspunktet du mottok pålegget, eller fra det tidspunktet du burde ha oppdaget at arbeidsunderlaget inneholdt endringer. Venter du med å varsle og i mellomtiden gjennomfører endringsarbeidet uten å si ifra, er det en sterk indikasjon på at du ikke anså det som en endring. Varslingsplikten er et absolutt krav og har en preklusiv virkning: det finnes normalt ingen «redningsklausul» som gir deg kravet tilbake hvis du kan vise at varslingssvikten skyldtes en rimelig misforståelse.
Uttrykket «uten ugrunnet opphold» er ikke en fast antall dager. Det avhenger av forholdene. Er det tale om et klart og avgrenset tilleggsarbeid som du straks kan identifisere som endring, vil fristen normalt være kort, gjerne dager. Er situasjonen uklar og krever nærmere undersøkelse, kan noe mer tid aksepteres. Tvilen løses lettest ved at du varsler tidlig og eventuelt tar forbehold.
Annet ledd
Annet ledd utvider regelen til også å gjelde pålegg fra offentlig myndighet. Dersom du mottar et offentlig pålegg om en ytelse som etter din vurdering innebærer en endring, gjelder den samme varslingsplikten overfor hovedentreprenøren som etter første ledd. Bakgrunnen er at offentlige pålegg om tilleggsarbeid eller endret utførelse kan utgjøre endringer som gir krav på vederlagsjustering etter
pkt. 25.3og fristforlengelse etterpkt. 24.4, forutsatt at forholdet er innenfor kontraktens risikofordeling.