24.3 Partenes krav på fristforlengelse på grunn av force majeure

NS 8405 pkt. 24.3 har seks ledd. Force majeure og andre ytre hendelser kan gi begge parter lengre tid, men normalt ikke ekstra betaling bare på grunn av den utsatte fristen.

Bestemmelsen favner videre enn pkt. 38.2 om oppsigelse. For oppsigelse kreves det mer alvorlige og langvarige hindringer. For fristforlengelse etter pkt. 24.3 er terskelen lavere.

Første ledd

Første ledd gir fristforlengelse når fremdriften hindres av forhold utenfor partenes kontroll. Eksemplene er ekstraordinære værforhold, offentlige påbud og forbud, streik, lockout og overenskomstbestemmelser. Listen er ikke uttømmende, men bestemmelsen tolkes som hovedregel strengt. Hindringen må være ekstraordinær og utenfor partenes innflytelse.

Fremdriften må være hindret, ikke bare vanskeliggjort. Kortvarige hindringer uten praktisk betydning gir normalt ingen fristforlengelse. Det er det faktiske forholdet som har påvirket fremdriften, som er avgjørende.

Parten som krever fristforlengelse, har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt. Det må som hovedregel foreligge sannsynlighetsovervekt for at hindringen ligger utenfor kontrollsfæren.

Annet ledd

Annet ledd gir fristforlengelse også når en kontraktsmedhjelper hindres av forhold utenfor sin kontroll. Kontraktsmedhjelper favner vidt og omfatter blant annet underentreprenører, leverandører og transportører som parten er avhengig av i gjennomføringen.

For at annet ledd skal gi rett til fristforlengelse, må vilkårene i første ledd være oppfylt både for parten og for kontraktsmedhjelperen. Parten må normalt kunne vise at valg av medhjelper var forsvarlig.

Tredje ledd

Tredje ledd gjør unntak når parten eller kontraktsmedhjelperen burde ha tatt hindringen i betraktning ved kontraktsinngåelsen, eller med rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av den.

Vilkårene er kumulative. Alle må være oppfylt for at kravet skal lykkes. Det holder ikke at hindringen ligger utenfor kontroll dersom den var påregnelig da kontrakten ble inngått.

Værforhold gir sjelden fristforlengelse. Kulde og snø om vinteren er normalt i Norge og må tas i betraktning ved avtalen. Værforhold må normalt være ekstraordinære og langvarige for å kvalifisere. Innendørsarbeid rammes sjelden av vær, mens utomhusarbeid som betongstøp kan være mer sårbart.

Streik og lockout kan gi fristforlengelse, men ikke når streiken skyldes at parten har forsømt sine plikter som arbeidsgiver. Et stramt arbeidsmarked er som hovedregel partens egen risiko.

Offentlige påbud og forbud kan gi fristforlengelse, for eksempel nye HMS-krav som får anvendelse på igangsatte prosjekter, eller endrede arbeidstidsregler som gjør at planlagt fremdrift ikke lenger er lovlig.

Fjerde ledd

Fjerde ledd gir fristforlengelse når fremdriften hindres fordi den andre parten har krav på fristforlengelse etter pkt. 24.3. Poenget er at også den parten som ikke direkte rammes av force majeure, skal få utsatt sine frister når motpartens ytelser forsinkes av slike forhold.

Entreprenøren får da fristforlengelse, men normalt ikke dekning av økte kostnader som følge av den utsatte byggherrens medvirkning. Han kan likevel ha krav på indeksregulering etter pkt. 27 fordi reguleringen bygger på kontraktsmessig byggetid justert for berettiget fristforlengelse.

Femte ledd

Femte ledd fastslår at partene ikke har krav på vederlagsjustering som følge av fristforlengelse etter pkt. 24.3. Dette er en bevisst avveining. Parten unngår dagmulkt, men må bære merkostnadene ved lengre byggetid selv.

Det har stor økonomisk betydning om kravet hjemles i pkt. 24.1 eller pkt. 24.2 fremfor pkt. 24.3. Ved byggherreforhold og entreprenørforhold kan parten normalt også kreve vederlagsjustering etter pkt. 25.

Kravet må varsles etter pkt. 24.4 og beregnes etter pkt. 24.5.