46.4 Erstatning ved totalentreprenørens hevning

Om bestemmelsen

NS 8417 punkt 46.4 regulerer Totalentreprenørens erstatningskrav når han hever underentreprenørkontrakten mot TUE. Han kan kreve nødvendige merkostnader ved å fullføre arbeidet, herunder økte finanskostnader, og annet påregnelig tap etter hevningstidspunktet etter alminnelige erstatningsregler. Dagmulkt kan ikke kreves etter hevningstidspunktet.

Første ledd

Første ledd gir Totalentreprenøren rett til erstatning for nødvendige merkostnader når kontrakten heves. Dette er de ekstra kostnadene Totalentreprenøren pådrar seg for å fullføre det arbeidet TUE skulle ha utført, sammenlignet med det som fulgte av kontrakten med TUE.

Hevning innebærer at Totalentreprenøren må sikre fremdrift i prosjektet. Han kan fullføre selv, engasjere ny TUE eller bruke TUEs rigg og utstyr etter pkt. 46.2 Gjennomføring av hevningen. Uansett metode vil fullføringen ofte bli dyrere enn det opprinnelige prisnivået, særlig når prosjektet allerede er skjørt. Ekstra rigging, tilpasning til byggets status, konsulentbistand og utarbeidelse av nytt tilbudsgrunnlag er typiske merkostnader.

Uttrykket «nødvendige merkostnader» innebærer en tapsbegrensningsplikt. Totalentreprenøren kan bare kreve dekning for kostnader til arbeider TUE var forpliktet til å utføre etter kontrakten, med endringer som allerede var bestilt på hevningstidspunktet. Han må handle forsvarlig ved valg av løsning for fullføring, men standarden krever ikke at han innhenter flere tilbud eller alltid velger den billigste løsningen når prosjektet trenger rask fremdrift.

Som ferdigstillelseskostnader regnes også utbedring av mangler og skader som fantes før risikoovergangen. Nye skjulte mangler som avdekkes ved pkt. 46.7 Registreringsforretningen, kan kreves dekket dersom de reklameres i tide etter pkt. 42 Mangel ved kontraktsgjenstanden.

Dersom fullføringen blir billigere enn kontraktssummen med TUE, skal TUE likevel ha vederlag etter kontraktens priser etter pkt. 46.3 Vederlag for utført arbeid. Besparelsen tilfaller Totalentreprenøren og skal motregnes i erstatningskravet, slik at TUE bare er ansvarlig for Totalentreprenørens netto tap.

Leddet omfatter også økte finanskostnader som følge av at prosjektet blir dyrere å gjennomføre. Dette er merkostnader knyttet til selve prisøkningen, ikke ren forsinkelse. Økte byggelånsrenter fordi ferdigstillelsen forskyves, er typisk forsinkelsestap som bare kan kreves som erstatning ved grov uaktsomhet eller forsett, og ellers i praksis dekkes av dagmulkt så lenge den løper.

Annet ledd

Annet ledd utvider erstatningsgrunnlaget. Totalentreprenøren kan kreve erstattet påregnelig tap som oppstår etter hevningstidspunktet, i den utstrekning vilkårene følger av alminnelige erstatningsregler. Hevningstidspunktet er når hevningserklæringen er mottatt, jf. pkt. 46.1 Rett til å heve.

Typisk kan Totalentreprenøren ha tap fordi han selv blir forsinket overfor byggherren, må betale erstatning til sideentreprenører, eller på annen måte rammes økonomisk av at TUEs arbeid ikke blir ferdig til avtalt tid. Også kostnader til ekstra samordning og oppfølging etter hevningen kan inngå, dersom de er en påregnelig følge av TUEs mislighold som begrunner hevningen.

Standardens henvisning til alminnelige erstatningsregler innebærer at det normalt kreves uaktsomhet hos TUE. I profesjonelle entrepriseforhold er det likevel innarbeidet praksis for at erstatning utover rene merkostnader ofte forutsetter grov uaktsomhet eller forsett hos TUE, særlig når tapet har sammenheng med forsinkelse. Ved forsett eller grov uaktsomhet kan Totalentreprenøren også ha krav etter pkt. 40.3 Dagmulktens størrelse om erstatning i stedet for dagmulkt for forsinkelse før hevning.

For mangler og samordning gjelder egne regler som også kan brukes ved hevning. pkt. 42.5 Erstatning ved mangel og pkt. 41 Brudd på samordningsplikten kan gi grunnlag for erstatning for tap som oppstår etter hevning, for eksempel når mangelfull samordning før hevningen får økonomiske følger for Totalentreprenøren i tiden etterpå.

Påregnelighetskravet begrenser kravet til tap som var forutsigbare ut fra det misligholdet som ligger til grunn for hevningen. Fjerne og mer indirekte konsekvenser kan falle utenfor, selv om de i prinsippet følger av alminnelig erstatningsrett.

Erstatningskravet etter pkt. 46.4 skal skilles fra vederlag etter pkt. 46.3. Totalentreprenøren kan holde tilbake i TUEs vederlag til dekning av erstatningskrav etter pkt. 46.4, jf. pkt. 28.3 Totalentreprenørens tilbakeholdsrett, men han må utbetale det TUE har krav på utover det som trengs til å sikre prosjektets videre gjennomføring.

TUEs sikkerhet etter pkt. 7.2 TUEs sikkerhetsstillelse omfatter også Totalentreprenørens erstatningskrav etter pkt. 46.4. For at kravet skal være dekket av sikkerheten i utførelsestiden, må det være fremsatt senest ved avslutning av registreringsforretningen. Totalentreprenøren vil sjelden kjenne det endelige beløpet da, og det er tilstrekkelig å påberope erstatning som følge av hevningen med angivelse av de forhold som skal dekkes.

Partene bør dokumentere merkostnader og annet tap løpende, og ta forbehold i sluttoppgjøret etter pkt. 39 Sluttoppgjør dersom endelig erstatning ennå ikke er avklart.

Tredje ledd

Tredje ledd fastslår at Totalentreprenøren ikke kan kreve dagmulkt etter hevningstidspunktet. Dagmulkt etter pkt. 40 Forsinkelse og dagmulkt løper frem til hevningserklæringen er mottatt, og påløpt dagmulkt kan avregnes i hevingsoppgjøret.