46.1 Rett til å heve

Om bestemmelsen

NS 8417 punkt 46.1 regulerer når Totalentreprenøren og TUE kan heve underentreprenørkontrakten. Grunnlaget er vesentlig mislighold, klart kommende vesentlig mislighold eller konkurs og insolvens. Hevning krever som hovedregel skriftlig varsel med rimelig rettefrist, og skjer ved skriftlig hevningserklæring. Risikoen for kontraktarbeidet går over på Totalentreprenøren når erklæringen er mottatt.

Første ledd

Første ledd fastslår hovedgrunnlaget for hevning. En part kan heve dersom den andre parten vesentlig misligholder sine kontraktsforpliktelser. Det er ikke nok med et hvilket som helst avvik, misligholdet må være så alvorlig at den hevende parten har rimelig grunn til å si seg løst fra kontrakten.

Vesentlighetsvurderingen er konkret. Totalentreprenøren kan for eksempel heve ved vesentlig forsinkelse, store utførelsesfeil eller manglende fremdrift hos TUE. TUE kan heve ved vesentlig betalingsmislighold, manglende sikkerhetsstillelse eller manglende medvirkning fra Totalentreprenøren som gjør videre arbeid uholdbart. Ofte er partene uenige om mislighold foreligger, og da må flere forhold vurderes samlet.

En part kan også heve dersom det er klart at vesentlig mislighold vil inntre. Dette gjelder typisk når fremdriften viser at TUE ikke vil bli ferdig i tide, selv om sluttfristen ennå ikke er overskredet. Kravet er strengere enn vanlig sannsynlighetsovervekt, det må være klart at misligholdet vil komme.

Før hevning kan iverksettes, må den som vil heve skriftlig ha gitt den andre parten en rimelig frist til å rette forholdet, med varsel om hevning dersom retting uteblir. Varselet er en betingelse for gyldig hevning. Det må angi hvilket mislighold som påberopes, hvilken frist som settes og at kontrakten heves dersom forholdet ikke rettes. Fristen skal være rimelig og avpasset det som kreves rettet, og den må være konkret.

Plikten gjelder også der TUE har stanset arbeidet etter pkt. 29.2 TUEs rett til å stanse arbeidet. Stansing er altså ikke en snarvei som gjør varsel unødvendig. Også etter stans må TUE varsle og gi rettefrist før hevning.

Vil TUE heve på grunn av vesentlig betalingsmislighold eller manglende sikkerhetsstillelse fra Totalentreprenøren, skal en frist på sju dager normalt anses som rimelig. Dette gjelder blant annet når Totalentreprenøren ikke betaler avdragsfakturaer eller ikke stiller sikkerhet etter pkt. 7.3 Totalentreprenørens sikkerhetsstillelse. Sju dager er likevel bare et utgangspunkt, ikke et absolutt krav i alle tilfeller.

Hevning etter pkt. 46.1 skiller seg fra oppsigelse etter pkt. 45 Oppsigelse og avbestilling etter pkt. 44 Avbestilling. Oppsigelse krever ikke mislighold, og avbestilling er Totalentreprenørens særskilte rett med egne erstatningsregler. Hevning forutsetter derimot mislighold og følger varslereglene i pkt. 46.1.

Annet ledd

Annet ledd gir et særskilt hevningsgrunnlag ved konkurs og insolvens. En part kan heve dersom den andre parten går konkurs eller blir bevislig insolvent. Konkurs fastslås ved konkursåpningskjennelse, mens insolvens krever klare indikasjoner på at gjelden overstiger eiendelene og at parten ikke kan betale forfalte krav.

Også ved konkurs og insolvens gjelder varselplikten i første ledd, men varselet må tilpasses situasjonen. Det skal blant annet settes frist for å stille nødvendig sikkerhet og for at boet eventuelt skal tre inn i kontrakten.

Totalentreprenøren kan likevel ikke heve dersom det uten ugrunnet opphold godtgjøres at kontraktarbeidet vil bli fullført i samsvar med kontrakten. Dette kan skje når TUEs konkursbo dokumenterer at arbeidet kan fullføres med tilstrekkelig bemanning, kompetanse og økonomi. Det er ikke nok at boet generelt fortsetter virksomheten, hver kontrakt må vurderes for seg.

TUE kan heller ikke heve dersom det uten ugrunnet opphold stilles betryggende sikkerhet for rettidig oppfyllelse av den gjenstående delen av Totalentreprenørens forpliktelser etter kontrakten. Ved Totalentreprenørens insolvens eller konkurs kan altså TUE avverge hevning ved å få stilt tilstrekkelig sikkerhet for gjenstående betalinger og medvirkning.

Tredje ledd

Tredje ledd fastslår formkravet for selve hevningen. Hevning skjer ved en skriftlig erklæring til den andre parten eller hans representant. Erklæringen kan sendes til den som etter kontrakten er rette mottaker for varsler, jf. pkt. 9 Partenes representanter.

Det er tilstrekkelig at erklæringen klart sier at kontrakten heves. I praksis bør den også referere til det misligholdet som ligger til grunn, og til det varselet og den rettefristen som er gitt. Hevning uten forutgående varsel og rettefrist er som hovedregel ugyldig, med mindre unntak følger av annet ledd eller annen bestemmelse.

Hevningserklæringen kan også inneholde praktisk informasjon om videre gjennomføring, for eksempel frist for å forlate byggeplassen etter pkt. 46.2 Gjennomføring av hevningen. Slik informasjon kan også gis i eget skriv.

Fjerde ledd

Fjerde ledd regulerer når risikoen og overtakelsen skifter ved hevning. Risikoen for kontraktarbeidet går over på Totalentreprenøren når hevningserklæringen er mottatt av den andre parten eller hans representant. Fra det tidspunktet bærer Totalentreprenøren risikoen for skade, tap og tyveri på kontraktarbeidet, selv om overtakelsesforretning ennå ikke er avholdt.

For øvrig skal kontraktarbeidet anses som overtatt ved avslutningen av registreringsforretningen, jf. pkt. 46.7 Registreringsforretningen. Skillet mellom risikoovergang og overtakelse har praktisk betydning for vederlagsberegning og bevisføring i tiden mellom hevningserklæring og registreringsforretning. Partene bør derfor avholde registreringsforretningen snarest mulig etter hevning.

Totalentreprenøren kan i stedet for hevning velge å intervenere i TUEs arbeid etter pkt. 46.8 Intervensjon i stedet for hevning når vilkårene for hevning er oppfylt. Dette kan være aktuelt når Totalentreprenøren primært vil sikre fremdrift, ikke avslutte kontraktsforholdet.