34.4 Vederlagsjustering når det ikke foreligger anvendelige enhetspriser

Om bestemmelsen

NS 8417 punkt 34.4 er oppgjørsregelen når enhetspriser verken kan brukes direkte eller justeres rimelig etter pkt. 34.3. Da skal vederlagsjusteringen beregnes som regningsarbeid etter pkt. 30, og totalentreprenøren skal varsles før arbeidet startes. Ved fradrag skal vederlaget reduseres med den faktiske besparelsen, også på fortjenesten.

Første ledd

Første ledd gjelder når det ikke foreligger anvendelige enhetspriser. Da skal vederlagsjusteringen skje i samsvar med bestemmelsene om regningsarbeid i pkt. 30 Særlige regler om regningsarbeid.

Pkt. 34.4 kommer altså inn etter at partene har vurdert om oppgjøret kan skje etter pkt. 34.3.1 Enhetspriser eller pkt. 34.3.2 Justerte enhetspriser. Finnes det verken en passende enhetspris eller et rimelig justert enhetsprisgrunnlag, går man videre til regningsarbeid. Dette er det siste trinnet i beregningsløpet etter pkt. 34.2.2 Alminnelige regler for vederlagsjustering, med mindre partene har avtalt vederlaget på annen måte etter pkt. 34.2.1.

Regningsarbeid innebærer at vederlaget bygges opp av dokumenterte kostnader, typisk timer, materialer og relevante påslag, etter nærmere regler i pkt. 30. Det gir mer fleksibilitet enn enhetspriser, men krever bedre dokumentasjon og løpende oppfølging underveis.

Første ledd krever også at totalentreprenøren varsles før regningsarbeidet igangsettes. TUE kan ikke bare starte ekstraarbeid på regning og vente med å informere til sluttoppgjøret. Formålet er at totalentreprenøren får mulighet til å vurdere om arbeidet skal utføres, hvilken metode som velges, og hvordan kostnadene utvikler seg fra start.

Varselet bør være skriftlig og tydelig nok til at totalentreprenøren forstår at TUE mener å avregne etter pkt. 30, ikke etter enhetspris. Bestemmelsen stiller ikke en egen svarplikt for totalentreprenøren til et slikt varsel, men han kan likevel ta stilling til om arbeidet skal gjennomføres som foreslått eller på andre vilkår. I praksis bør TUE likevel dokumentere at varsel er sendt, fordi manglende varsel kan svekke kravet senere.

Annet ledd

Annet ledd gjelder fradrag. Når endringen eller det andre grunnlaget for vederlagsjusteringen reduserer arbeidets omfang, skal det gjøres en reduksjon i vederlaget som tilsvarer den besparelsen fradraget har ført til, med en tilsvarende reduksjon av fortjenesten.

Fradraget skal altså bygge på faktisk besparelse, ikke en fast prosent av kontraktssummen eller en generell skjønnsmessig rabatt. Hvis arbeid utgår, må partene vise hvilke materialer, timer, riggkostnader og påslag som faktisk faller bort. Fortjenesten skal reduseres i samme forhold som den øvrige besparelsen, slik at totalentreprenøren ikke bare får lavere direktekostnader, men også et riktig fradrag for den delen av påslaget som knytter seg til det arbeidet som utgår.

I praksis bør TUE spesifisere fradraget på samme måte som et tillegg ved regningsarbeid, med tydelig skille mellom bortfalt kostnad og bortfalt fortjeneste. Jo klarere dokumentasjon, desto enklere blir det å unngå tvist om omfanget av fradraget, særlig når flere endringer løper parallelt i prosjektet.