34.3.2 Justerte enhetspriser

Om bestemmelsen

NS 8417 punkt 34.3.2 gjelder når enhetsprisen fra kontrakten ikke passer helt, men fortsatt kan brukes som utgangspunkt. Da kan partene kreve justering for avvik i selve ytelsen, eller fordi omfang, tidspunkt eller lignende har endret kostnadsgrunnlaget for prisen.

Første ledd

Første ledd gjelder når grunnlaget for vederlagsjusteringen er ytelser som i det vesentlige er likeartet med ytelser det allerede er fastsatt enhetspriser for. Da skal enhetsprisene likevel legges til grunn for oppgjøret, men partene kan kreve dem justert for avviket.

«I det vesentlige likeartet» betyr at arbeidet ligner det prisede arbeidet, men ikke er helt likt. Typisk eksempel er bytte av materialtype, for eksempel fra eikeparkett til merbau, der leggingen i stor grad er den samme, men materialprisen er annerledes. Da beholder man den avtalte enhetsprisen som utgangspunkt og legger til eller trekker fra for den delen av kostnaden som skyldes selve avviket.

Justeringen skal reflektere prisnivået på de opprinnelige enhetsprisene. Det betyr at tillegget eller fradraget normalt skal beregnes ut fra hva avviket faktisk koster, med utgangspunkt i prisnivået da enhetsprisen ble avtalt, ikke ut fra om den opprinnelige enhetsprisen var gunstig eller ugunstig for den som utfører arbeidet. Var enhetsprisen lav fordi TUE bevisst tok en kalkylerisiko, kan han ikke bruke en endring til å «reparere» hele prisbildet. Han skal kompenseres for den reelle merkostnaden eller besparelsen som avviket gir, målt mot det avtalte prisnivået.

I praksis bør partene vise hvilke timer og materialkostnader som knytter seg til selve avviket. Bare når slike kostnader ikke lar seg skille ut, kan et prosentmessig påslag være aktuelt. Jo tydeligere dokumentasjon, desto enklere blir det å komme til enighet.

Første ledd kommer inn når pkt. 34.3.1 Enhetspriser ikke kan brukes direkte fordi arbeidet ikke er identisk med det prisede arbeidet, men fortsatt er nært nok til at enhetsprisen kan være et rimelig prisgrunnlag.

Annet ledd

Annet ledd gjelder når forutsetningene for å anvende enhetsprisene er forrykket. Da kan partene kreve at enhetsprisene justeres for de fordyrelser eller besparelser som forrykkelsen faktisk har medført.

«Forrykket» innebærer mer enn en liten endring. Det må være slik at grunnlaget partene bygde enhetsprisen på, ikke lenger stemmer godt nok. Eksempler i bestemmelsen er omfanget eller antallet av endringsarbeider, og tidspunktet for når arbeidet skal utføres. Listen er ikke uttømmende.

Et klassisk eksempel er at kontrakten har en enhetspris for asfalt basert på et lite areal, mens endringen innebærer et langt større areal. Da kan prisen per kvadratmeter i realiteten være en annen enn den avtalte, fordi stordriftsfordeler eller andre forhold endrer kostnadsbildet. Tilsvarende kan en dypere grøft eller andre graveforhold medføre at maskiner, metode og riggkostnader blir andre enn forutsatt, selv om arbeidstypen i seg selv er den samme.

Også her gjelder at parten som krever justering, må kunne vise den konkrete kostnadseffekten. TUE som krever høyere enhetspris ved større volum, må dokumentere at arbeidet faktisk blir dyrere per enhet. Totalentreprenøren som krever lavere enhetspris ved redusert omfang, må dokumentere den faktiske besparelsen.

Annet ledd kan gjelde selv om enhetsprisen ellers er anvendelig etter pkt. 34.3.1 Enhetspriser eller etter justering etter første ledd. Poenget er at selve prisantagelsene kan ha sklidd ut av stilling, ikke bare at ytelsen avviker noe i type.

Partene bør varsle og avklare slike justeringer tidlig etter pkt. 34.3.3 Varsel om justering av enhetspriser. Manglende varsel kan begrense kravet til det den andre parten måtte forstå at forholdet ville føre til. Når enhetsprisene verken kan brukes eller justeres på en rimelig måte, går oppgjøret videre til pkt. 34.4 Vederlagsjustering når det ikke foreligger anvendelige enhetspriser.