34.2.2 Alminnelige regler for vederlagsjustering

Beslutningsdiagram for NS 8417 punkt 34.2.2

Åpne i full størrelse

Om bestemmelsen

NS 8417 punkt 34.2.2 er hovedregelen for beregning av vederlagsjusteringen når partene ikke har avtalt vederlagsjustering etter pkt. 34.2.1 Avtalt vederlagsjustering. Da skal oppgjøret skje etter pkt. 34.3 og pkt. 34.4, og TUE skal holde Totalentreprenøren orientert om kostnadene og begrense unødvendige merkostnader.

Første ledd

Første ledd slår fast hovedmodellen for oppgjør. Justering av vederlaget skal skje etter pkt. 34.3 Vederlagsjustering ved anvendelige enhetspriser og pkt. 34.4 Vederlagsjustering når det ikke foreligger anvendelige enhetspriser, med mindre Totalentreprenøren har akseptert et tilbud fra TUE om slik justering etter pkt. 34.2.1.

Rekkefølgen er med andre ord tydelig. Først vurderes om partene har avtalt justeringen. Hvis Totalentreprenøren har akseptert TUEs tilbud, er beløpet fastlagt gjennom avtalen. Hvis ikke, går man videre til standardens beregningsregler og velger enhetspris eller regningsarbeid etter hva som passer for det konkrete kravet.

Annet ledd

Annet ledd gjelder særlig merkostnader som følge av nedsatt produktivitet og forstyrrelser på annet arbeid (typisk plunder og heft), jf. annet ledd i pkt. 34.1.3 Særskilt varsel om økte utgifter til rigg og drift mv.. Også her skal reglene i pkt. 34.3 og pkt. 34.4 anvendes så langt de passer.

Når oppgjøret skal skje etter reglene om regningsarbeid, men TUE mener at deler av disse reglene ikke kan anvendes, skal han uten ugrunnet opphold sende et begrunnet varsel om dette til Totalentreprenøren. Varslet skal forklare hva TUE mener ikke lar seg bruke, og hvorfor, slik at partene raskt kan avklare oppgjørsformen i stedet for å vente til sluttoppgjøret.

Under enhver omstendighet skal TUE holde Totalentreprenøren løpende orientert om kostnadsutviklingen. Formålet er at Totalentreprenøren skal kunne følge med på merkostnadene underveis og ta beslutninger som kan begrense beløpet, for eksempel om arbeidsmetode, prioritering eller om tiltaket fortsatt skal gjennomføres som planlagt.

I praksis bør TUE derfor sende korte, regelmessige oppdateringer når slike kostnader begynner å løpe, ikke bare en samlet faktura til slutt. Det styrker både kontrollen i prosjektet og dokumentasjonen dersom beløpet senere blir omstridt.

Tredje ledd

Tredje ledd pålegger TUE en aktiv plikt til å begrense og forebygge virkningene som er nevnt i annet ledd. TUE skal med rimelige tiltak begrense og forebygge slike merkostnader.

Dette er en tapsbegrensningsregel. TUE kan ikke passivt la kostnadene løpe opp og forvente full dekning uten å vurdere om rimelige grep kunne redusert beløpet. Rimelige tiltak kan være omlegging av arbeidsmetode, endret bemanningsplan, koordinering med andre fag eller midlertidig utsettelse av arbeid som forstyrres, avhengig av hva situasjonen tilsier.

Vurderingen av kravet skal derfor ikke bare se på hva som faktisk kostet mer, men også på om TUE gjorde det som med rimelighet kunne forventes for å holde kostnadene nede. God dokumentasjon av både hindringen, orienteringen til Totalentreprenøren og avbøtende tiltak blir viktig bevis i en senere tvist.

Regningsreglene som kan bli aktuelle, følger av pkt. 30 Særlige regler om regningsarbeid og videre av pkt. 34.4 når enhetspriser ikke kan brukes.