34.3.3 Varsel om justering av enhetspriser

Om bestemmelsen

NS 8417 punkt 34.3.3 er prosessregelen for justering av enhetspriser etter pkt. 34.3.2 Justerte enhetspriser. Den som vil kreve justering, må varsle raskt, og mottakeren må svare. Uten det kan kravet begrenses, eller innsigelser falle bort.

Første ledd

Første ledd pålegger den parten som vil kreve justering av enhetsprisene å varsle den andre parten uten ugrunnet opphold etter at det foreligger forhold som gir grunnlag for slik justering. Regelen gjelder begge parter, altså både TUE og totalentreprenøren.

Varselet skal være skriftlig etter pkt. 5 Varsler og krav. I praksis betyr det at partene bør sende et tydelig skriftlig varsel, ikke bare ta det opp muntlig på byggemøte, med mindre møtereferatet oppfyller skriftlighetskravet der.

Fristen starter når parten har kunnskap om forholdet, ikke nødvendigvis når endringen eller det andre grunnlaget først oppstod. Parten må altså kunne vurdere om det faktisk er grunnlag for å justere enhetsprisen, for eksempel fordi arbeidet er i det vesentlige likeartet eller fordi forutsetningene er forrykket etter pkt. 34.3.2. Når det er klart nok, skal det varsles, og i praksis snakker man om dager snarere enn uker.

Det er ikke slik at hver enkelt endring automatisk utløser krav om justering av enhetspriser. Ofte er det summen av flere endringer eller et mønster over tid som gjør at prisgrunnlaget sklir. Da bør parten varsle når hun ser sammenhengen, ikke vente til sluttoppgjøret.

For TUE kan det i tillegg være aktuelt med tidligere varsel om vederlagsjustering etter pkt. 34.1.2 Svikt i totalentreprenørens ytelser mv. eller pkt. 34.1.3 Særskilt varsel om økte utgifter til rigg og drift mv. før hun går videre med et konkret krav om justering av enhetsprisene. Pkt. 34.3.3 er det særskilte varselet om selve enhetsprisjusteringen.

Unnlater parten å varsle i tide, faller ikke kravet nødvendigvis helt bort, men den som varsler sent har bare krav på den justeringen den andre parten måtte forstå at forholdet ville føre til. Det er en objektiv vurdering av hva en aktsom motpart med kunnskap om prosjektet burde skjønt, ikke hva parten faktisk mente eller forutså.

Ved enkle og åpenbare endringer, for eksempel bytte til dyrere materialer av samme type, ligger terskelen for «måtte forstå» ofte lavt. Ved mer komplekse eller uvanlige forhold kan kravet begrenses mer. Parten identifiseres også med ansatte og kontraktsmedhjelpere, så totalentreprenøren kan ikke påberope seg at han ikke forsto noe som hans byggeleder eller rådgiver tydelig burde ha fanget opp.

Annet ledd

Annet ledd pålegger den parten som mottar varsel om justering å svare uten ugrunnet opphold. Dersom det ikke svares innen fristen, mister mottakeren sine innsigelser mot kravet.

Svarplikten er viktig fordi passivitet kan gi den andre parten et bedre utgangspunkt enn situasjonen egentlig tilsier. Mener mottakeren at varselet kom for sent, at grunnlaget mangler, eller at beregningen er feil, må det sies tydelig og i tide. Ellers kan det bli vanskeligere å påberope seg dette senere.

Mener mottakeren at varselet i seg selv er gitt for sent, må også dette fremmes som innsigelse uten ugrunnet opphold etter pkt. 5. Gjør han ikke det, kan varselet anses for å være gitt i tide, og kravet kan få gjennomslag selv om det opprinnelig var sent.

I praksis bør begge parter ha faste rutiner for skriftlige svar på slike varsler, med kort begrunnelse for om de aksepterer, avviser eller trenger mer dokumentasjon. Da unngår man at materielle posisjoner tapes på grunn av manglende oppfølging, samtidig som grunnlaget for justering etter pkt. 34.3.2 Justerte enhetspriser blir avklart tidlig i prosjektet.