24.5 Beregning av fristforlengelse

NS 8415 pkt. 24.5 har to ledd. Bestemmelsen forklarer prinsippet for å beregne lengden på en fristforlengelse og partenes plikt til å begrense konsekvensene.

Første ledd

Fristforlengelsen skal tilsvare den faktiske virkningen hindringen har hatt på fremdriften din, ikke nødvendigvis det antall dager hindringen varte. Beregningen tar hensyn til to konkrete momenter.

Det første er nødvendig avbrudd. Et avbrudd på tre dager trenger ikke gi tre dagers fristforlengelse. Kommer bruddet tidlig i et arbeid der det er god buffer, kan fremdriften hentes inn uten tilsvarende sluttforsinkelse. Omvendt kan et avbrudd i kritisk fase gi forsinkelse utover avbruddets varighet.

Det andre er eventuell forskyvning av utførelsen til en for parten ugunstigere eller gunstigere årstid. Forskyves arbeidet til vintersesongen med dyrere og tregere utførelse, kan det gi lengre fristforlengelse enn forsinkelsens absolutte varighet. Forskyves arbeidet til en gunstigere årstid, kan forlengelsen reduseres tilsvarende.

Det skal også tas hensyn til samlet virkning av tidligere varslede forhold som ga rett til fristforlengelse. Har det vært gjentatte, separate hendelser, skal alle regnes inn under ett og den samlede effekten på fremdriften legges til grunn.

Annet ledd

Annet ledd pålegger begge parter å forebygge og begrense skadevirkningene av en fristforlengelse, og å samarbeide om tiltak. Du kan altså ikke passivt motta en hindring og avvente full fristforlengelse. Finnes det tilgjengelige tiltak som begrenser forsinkelsen, plikter du å iverksette dem. Omvendt kan du kreve at hovedentreprenøren bidrar, for eksempel ved omorganisering av arbeidsrekkefølge etter pkt. 18.3. Unnlater du å begrense, kan kravet på fristforlengelse bli redusert tilsvarende den forlengelsen du kunne ha unngått.