25.3 Underentreprenørens varsel om vederlagsjustering

NS 8415 pkt. 25.3 har fire ledd. Bestemmelsen er en av de mest kritiske i kapittel 25: manglende eller for sent varsel kan medføre at du mister hele kravet på vederlagsjustering.

Første ledd

Når du mener å ha krav på vederlagsjustering etter pkt. 25.2 bokstav b) eller c), plikter du å varsle hovedentreprenøren uten ugrunnet opphold etter at du ble eller burde ha blitt klar over de aktuelle forholdene. Fristen er altså ikke knyttet til et fast antall dager, men til det tidspunktet du fikk eller burde ha fått kunnskap om situasjonen.

Krav på vederlagsjustering etter bokstav b) og c) tapes dersom du ikke varsler innen fristen. Dette er en preklusiv virkning: du mister ikke bare muligheten til å kreve mer, kravet faller bort i sin helhet for de forholdene varslet gjaldt. Preklusion gjelder derimot ikke for grunnlag etter bokstav a), det vil si rene endringer etter pkt. 22 og 23.

I praksis betyr dette at du bør varsle så snart du ser at svikt ved medvirkning eller et annet forhold på hovedentreprenørens risikoside vil påvirke kostnadene dine, selv om du ikke har full oversikt over størrelsen på kravet på det tidspunktet. Det holder å gi et foreløpig varsel og deretter holde hovedentreprenøren orientert om utviklingen.

Varsel skal gis skriftlig etter reglene i pkt. 8.

Annet ledd

Uavhengig av hvilket grunnlag etter pkt. 25.2 kravet bygger på, plikter du å varsle særskilt dersom vederlagsjusteringen skal dekke to typer kostnader:

Bokstav a

Du skal varsle særskilt dersom kravet inkluderer økte utgifter til kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging som er en nødvendig følge av forholdene nevnt i pkt. 25.2. Disse kostnadene er ofte store og lett å overse i den tidlige fasen. Standardens krav om særskilt varsel sikrer at hovedentreprenøren tidlig kan ta stilling til om forutsetningene for disse delkostnadene er til stede. Partene kan i kontrakten avtale egne regler for beregning av slike kostnader.

Bokstav b

Du skal også varsle særskilt dersom kravet inkluderer økte utgifter som følge av nedsatt produktivitet eller forstyrrelser på annet arbeid, der dette er en direkte konsekvens av forholdene i pkt. 25.2. Slike krav er særlig vanskelige å dokumentere og verdsette, og de kan bare gjøres gjeldende i den grad utgiftene ikke kunne avhjelpes ved andre tiltak, og forholdene ikke var påregnelige etter kontrakten, jf. pkt. 18 første ledd. For beregning og dokumentasjon gjelder reglene i pkt. 25.7, pkt. 25.8 og pkt. 31.4 så langt de passer.

Tredje ledd

Varslet for de to kategoriene i annet ledd skal gis uten ugrunnet opphold etter at du ble eller burde ha blitt klar over at disse utgiftene ville påløpe. Gir du ikke et slikt varsel i tide, mister du retten til å gjøre de aktuelle kostnadene gjeldende som grunnlag for vederlagsjustering. Virkningen er altså den samme som ved manglende basisvarsel etter første ledd.

Fjerde ledd

Etter at du har varslet etter annet ledd, plikter du å holde hovedentreprenøren løpende underrettet om hvordan kravene etter bokstav a) og b) utvikler seg. Kravet til løpende orientering gjelder i hele perioden fra varsling til kravet er ferdig spesifisert etter pkt. 25.4.