NS 8405 pkt. 36.3 har to ledd. Byggherren kan kreve at entreprenøren betaler
kostnadene til utbedring utført av andre når entreprenøren ikke utbedrer innen
frist etter pkt. 36.2 fjerde ledd, eller
når akutt utbedring er satt bort etter pkt. 36.2
siste ledd.
Første ledd
Første ledd er den vanlige veien når entreprenøren oversitter utbedringsfristen.
Byggherren kan engasjere andre til å rette mangelen og kreve kostnadene dekket.
Erstatningsansvaret er objektivt. Entreprenøren kan ikke avvise kravet med at
han selv kunne utført arbeidet billigere.
Utbedringen hos andre må skje på en rimelig og forsvarlig måte. Byggherren kan
normalt ikke oppgradere og kreve entreprenøren betaler mer enn nødvendig
utbedring. Bytter han til dyrere parkett enn det som var avtalt, dekker
entreprenøren bare det en rimelig utbedring ville kostet.
Det er normalt ikke nødvendig å innhente tilbud. Regningsarbeid hos annen
entreprenør kan være forsvarlig. Entreprenøren kan likevel bestride kostnadene
dersom de er klart unødvendig høye, men da må han vise konkret hvorfor.
Erstatning utløses når utbedring ikke er ferdig innen fristen. Mindre
gjenstående arbeid med normal fremdrift gir normalt ikke erstatning. Pågående
utbedring med dårlig fremdrift i forhold til fristen kan gi erstatning allerede
ved fristens utløp.
Byggherren skal varsle entreprenøren før utbedring settes bort. Formålet er at
entreprenøren skal få siste mulighet til å utbedre og kunne følge med på
kostnadene. I akutte tilfeller etter pkt. 36.2
siste ledd gjelder ikke varselkravet.
Setter byggherren i gang utbedring uten å gi entreprenøren utbedringsadgang,
fratar han entreprenøren utbedringsretten. Da kan byggherren som hovedregel
tape kravet fullt ut, ikke bare overskytende kostnader. Entreprenøren kan da
eventuelt stå igjen med ansvar begrenset til det han hadde spart ved å slippe
utbedring, avhengig av en konkret vurdering. Lojal oppfølging av
utbedringsreglene i pkt. 36.2 er derfor
viktig for byggherren.
Annet ledd
Annet ledd bekrefter at byggherren kan kreve erstatning også når utbedring er
satt bort etter pkt. 36.2 siste ledd uten
varsel. Vilkårene for akutt utbedring må være oppfylt, og utbedringen må være
rimelig og forsvarlig.
Entreprenøren kan bruke sikkerheten til utbedring dersom byggherren har stilt
slik etter pkt. 9. Varslingsfristen bør da
være kort når utbedring uteblir.
NS 8405 pkt. 36.3 har to ledd. Byggherren kan kreve at entreprenøren betaler kostnadene til utbedring utført av andre når entreprenøren ikke utbedrer innen frist etter
pkt. 36.2fjerde ledd, eller når akutt utbedring er satt bort etterpkt. 36.2siste ledd.Første ledd
Første ledd er den vanlige veien når entreprenøren oversitter utbedringsfristen. Byggherren kan engasjere andre til å rette mangelen og kreve kostnadene dekket. Erstatningsansvaret er objektivt. Entreprenøren kan ikke avvise kravet med at han selv kunne utført arbeidet billigere.
Utbedringen hos andre må skje på en rimelig og forsvarlig måte. Byggherren kan normalt ikke oppgradere og kreve entreprenøren betaler mer enn nødvendig utbedring. Bytter han til dyrere parkett enn det som var avtalt, dekker entreprenøren bare det en rimelig utbedring ville kostet.
Det er normalt ikke nødvendig å innhente tilbud. Regningsarbeid hos annen entreprenør kan være forsvarlig. Entreprenøren kan likevel bestride kostnadene dersom de er klart unødvendig høye, men da må han vise konkret hvorfor.
Erstatning utløses når utbedring ikke er ferdig innen fristen. Mindre gjenstående arbeid med normal fremdrift gir normalt ikke erstatning. Pågående utbedring med dårlig fremdrift i forhold til fristen kan gi erstatning allerede ved fristens utløp.
Byggherren skal varsle entreprenøren før utbedring settes bort. Formålet er at entreprenøren skal få siste mulighet til å utbedre og kunne følge med på kostnadene. I akutte tilfeller etter
pkt. 36.2siste ledd gjelder ikke varselkravet.Setter byggherren i gang utbedring uten å gi entreprenøren utbedringsadgang, fratar han entreprenøren utbedringsretten. Da kan byggherren som hovedregel tape kravet fullt ut, ikke bare overskytende kostnader. Entreprenøren kan da eventuelt stå igjen med ansvar begrenset til det han hadde spart ved å slippe utbedring, avhengig av en konkret vurdering. Lojal oppfølging av utbedringsreglene i
pkt. 36.2er derfor viktig for byggherren.Annet ledd
Annet ledd bekrefter at byggherren kan kreve erstatning også når utbedring er satt bort etter
pkt. 36.2siste ledd uten varsel. Vilkårene for akutt utbedring må være oppfylt, og utbedringen må være rimelig og forsvarlig.Entreprenøren kan bruke sikkerheten til utbedring dersom byggherren har stilt slik etter
pkt. 9. Varslingsfristen bør da være kort når utbedring uteblir.