36.1 Mangel

NS 8405 pkt. 36.1 har to ledd. Mangel foreligger når kontraktarbeidet ved overtakelse ikke er i den stand byggherren har krav på, og avviket skyldes forhold entreprenøren bærer risikoen for. Annet ledd utvider begrepet til visse følgeskader som oppstår etter overtakelse.

Første ledd

Første ledd er grunnlaget for all mangelsvurdering. Du må ta stilling til to spørsmål. Først om det er et avvik fra det kontrakten krever. Deretter om avviket kan knyttes til entreprenørens ansvarsområde.

Avviket vurderes mot kontraktsdokumentene samlet, jf. pkt. 3. Beskrivelse, tegninger og kravspesifikasjon er utgangspunktet. Leverer entreprenøren parkett der kontrakten krever vinyl, foreligger mangel selv om løsningen er dyrere. Leverer han klasse A der kontrakten bare krever klasse B, er det normalt ikke mangel. Entreprenøren kan heller ikke bruke høyere kvalitet som grunnlag for andre krav mot byggherren.

Mangler kontrakten detaljer, supplerer du med vanlig kvalitet for tilsvarende arbeider etter pkt. 11.1 annet ledd. Ytelser som ikke er beskrevet, er ikke en del av entreprenørens plikt, jf. pkt. 3.2 annet ledd. Unnlatt arbeid som ikke var avtalt, er da heller ikke mangel.

Prisen på en enkelt post i kontrakten påvirker normalt ikke kvalitetskravet. Entreprenører priser ofte taktisk, og lav pris gir ikke lavere kvalitetskrav. Høy pris gir heller ikke automatisk høyere krav med mindre kontrakten sier det.

Avviket kan være kvalitativt eller kvantitativt. Bulker i betong som hindrer parkettlegging er kvalitativ mangel. Manglende strøk maling er kvantitativt avvik, men kan i praksis også oppleves som forsinkelse. Grensen mellom mangel og forsinkelse er ikke alltid skarp. Utførelsesfeil før overtakelse kan gi grunnlag for nektet overtakelse etter pkt. 32.5, som igjen kan føre til forsinkelse.

Mangelvurderingen er objektiv. Entreprenørens skyld eller uaktsomhet spiller ingen rolle for om mangel foreligger, bare for erstatningsomfanget senere. Risikofordelingen følger funksjonsdelingen i kontrakten. I totalentreprise der byggherren prosjekterer og entreprenøren utfører, bærer byggherren risikoen for prosjekteringsgrunnlaget. Entreprenøren bærer risikoen for fagmessig utførelse i tråd med det grunnlaget.

Ved sideordnede entreprenører er den enes ytelse byggherrerisiko overfor den andre. Svikter betonggulvet og flisene sprekker, er det normalt ikke mangel hos flisentreprenøren når betongentreprenøren var sideentreprenør. Entreprenøren svarer likevel for underentreprenørers feil overfor byggherren etter pkt. 15.1.

Kontraktstridig utførelse underveis behandles normalt ikke som mangel, fordi entreprenøren skal rette feil før overlevering etter pkt. 11. Den ekstra tiden utbedringen tar, er entreprenørens risiko og kan gi forsinkelse.

Annet ledd

Annet ledd dekker skade på kontraktarbeidet som oppstår etter overtakelse, når skaden er en nærliggende og påregnelig følge av en opprinnelig mangel. Poenget er at entreprenøren ikke skal slippe ansvar bare fordi skaden ble synlig etter at risikoen gikk over til byggherren ved overtakelse.

Skade som var synlig før overtakelse, håndteres gjennom entreprenørens plikt til å levere kontraktsmessig ved overlevering. Annet ledd gjelder det som skjer senere, for eksempel når dårlig tetting rundt vinduer fører til vannskade på parkett etter overtakelse.

Ansvaret er objektivt for skade på kontraktarbeidet. Skade på deler av bygget som ikke omfattes av kontrakten, krever uaktsomhet etter pkt. 36.5 første ledd. I hovedentreprise kan entreprenøren holdes ansvarlig objektivt for slike følgeskader på eget arbeid. Ved sideentreprenører kan vindusentreprenøren normalt ikke holdes objektivt ansvarlig for skade på parkett hos en annen entreprenør.

Nærliggende betyr at skaden er en vanlig følge av mangelen. Påregnelig betyr at entreprenøren må ha kunnet forutse skadens art og omfang. Lekkasje fra radiator som ødelegger parkett, er typisk begge deler. Ekstraordinært stort skadeomfang, for eksempel fordi lekkasjen stod uoppdaget i ferien, kan falle utenfor det entreprenøren må regne med.