34.1 Dagmulktbelagte frister

NS 8405 pkt. 34.1 har tre ledd. Du må skille mellom sluttfrist og andre frister. Sluttfristen utløser dagmulkt uten særskilt avtale, mens delfrister og milepæler bare gjør det når kontrakten sier det uttrykkelig. Ved alvorlig forsinkelse kan byggherren i visse tilfeller gå utenom dagmulkten og kreve erstatning.

Første ledd

Første ledd knytter dagmulkt til sluttfristen. Uansett hvordan kontrakten er bygget opp, er det denne fristen som avgjør om hele kontraktarbeidet er levert i tide. Ofte står sluttfristen som en kalenderdato i kontrakten. I andre tilfeller følger den av en fremdriftsplan som er gjort til en del av avtaledokumentene.

Mangler kontrakten en fast sluttfrist, finnes det likevel en dagmulktbelagt frist. Du må da vurdere når entreprenøren med rimelighet skulle ha startet etter kontraktsinngåelsen, og hvor raskt arbeidet burde ha gått uten unødig ventetid. Regelen sikrer at også «løse» kontrakter har et tidspress, men den gir rom for tvist om start og varighet. Partene bør derfor avtale sluttfrist skriftlig.

Revidert fremdriftsplan endrer ikke sluttfristen for dagmulkt av seg selv. Oppdatert plan viser ny forventet fremdrift, men dagmulktsfristen flyttes bare når partene avtaler det, eller når entreprenøren får fristforlengelse etter pkt. 24. Dette gjelder selv om avtalen sier at entreprenøren skal følge planen «til enhver tid». Utgangspunktet er planen ved kontraktsinngåelse, med senere endringer som følge av endringsordre og fristforlengelse.

Sen oppstart på grunn av byggherreforhold kan gi ny sluttfrist, men bare dersom entreprenøren har fulgt varslingsreglene i kapittel 24. Uten varsel risikerer entreprenøren dagmulkt fra opprinnelig frist, selv om forsinket oppstart skyldtes byggherren.

Annet ledd

Annet ledd gjelder alle andre tidsfrister enn sluttfristen. Milepæler, delfrister og frister for delovertakelse er bare dagmulktbelagte når kontrakten sier det klart og uttrykkelig for akkurat den fristen.

Byggherren kan ha behov for dagmulkt på mer enn sluttfristen. Et eksempel er når en parkeringskjeller må være klar til en bestemt uke fordi neste fag skal inn, eller når en etasje skal overtas til leietaker før resten av bygget er ferdig. Da må partene avtale både datoen og at oversittelse utløser dagmulkt.

Det holder sjelden å vise generelt til fremdriftsplanen. Planen er et planleggingsverktøy, og datoer i planen gir ikke dagmulkt med mindre kontrakten markerer hvilke datoer som er dagmulktbelagte. Lange planer med mange datoer skaper særlig risiko for misforståelser hvis ikke dagmulkt er presis avtalt.

Tredje ledd

Tredje ledd avgrenser byggherrens valg mellom dagmulkt og erstatning. Når en dagmulktbelagt frist overskrides, er dagmulkt hovedregelen. Byggherren kan kreve beløpet uten å vise konkret økonomisk tap.

Unntak gjelder når forsinkelsen skyldes forsett eller grov uaktsomhet hos entreprenøren. Da kan byggherren i stedet kreve erstatning for tap han kan legge frem. Grov uaktsomhet er mer enn vanlig feil. Det krever at entreprenørens handlemåte ligger klart utenfor det som er akseptabelt, for eksempel ved å holde tilbake mannskap over tid uten saklig grunn, eller ved sikkerhetsbrudd som faktisk forsinker ferdigstillelsen.

For frister som ikke er dagmulktbelagte, finnes det ingen dagmulkt. Byggherren kan da bare kreve erstatning dersom entreprenøren har brutt samordningsplikten etter pkt. 18.3, jf. pkt. 35. Da gjelder vanlige erstatningsregler om tap, ikke satsene i pkt. 34.3.

Langvarig og vesentlig forsinkelse kan uansett åpne for hevning etter pkt. 39. Dagmulkt og hevning er separate valg som kan vurderes samtidig.