25.4 Entreprenørens spesifiserte krav på vederlagsjustering
NS 8405 pkt. 25.4 har to ledd. Når du kan beregne beløpet, må du sende et
konkret og begrunnet krav uten å vente. Kommer det for sent, begrenses kravet
til det beløpet byggherren med rimelighet allerede burde ha sett komme.
Første ledd
Første ledd kommer etter det nøytrale varselet. Først varsler du at du mener å
ha krav på vederlagsjustering, for eksempel etter
pkt. 23.2 eller
pkt. 25.3. Deretter må du følge opp med
et krav som viser hva du faktisk krever og hvorfor.
Kravet skal sendes uten ugrunnet opphold når det foreligger grunnlag for å
beregne omfanget. Det er ikke nødvendig at sluttbeløpet er kjent med full
nøyaktighet. Fristen kan likevel begynne å løpe når du har oversikt over hvilke
arbeidsoperasjoner som må utføres, hvilken beregningsmåte du bygger på, og
hvilket omfang kravet foreløpig har.
Du kan ikke vente til alle konsekvenser er endelig avklart. Dersom en endring
får virkninger i flere faser, bør krav sendes fortløpende når de enkelte delene
kan beregnes. Formålet er at byggherren skal få informasjon om hva du mener er
nødvendig å utføre, og mulighet til å ta stilling til både grunnlag og omfang.
Kravet må være spesifisert og begrunnet. Det bør angi hvilke forhold kravet
bygger på, hvilke arbeider eller kostnader kravet omfatter, og om du krever
rundsum, bruk av enhetspriser etter
pkt. 25.7 eller avregning etter
regningsarbeid etter pkt. 25.8.
Kravet trenger ikke være et fullstendig tilbud. Det avgjørende er at byggherren
får et reelt grunnlag for å kontrollere kravet og ta stilling til både grunnlag
og størrelse. Når kravet er tilstrekkelig spesifisert og begrunnet, utløses
byggherrens svarplikt etter pkt. 25.5.
Annet ledd
Annet ledd regulerer konsekvensen av for sen eller mangelfull spesifikasjon.
Har du ikke spesifisert og begrunnet kravet i tide, faller ikke kravet
nødvendigvis helt bort. Virkningen er at du bare har krav på slik justering som
byggherren måtte forstå at forholdet ville medføre.
Dette er en bevisregel som kan redusere kravet, særlig der byggherren ikke lett
kunne forutse indirekte virkninger, redusert produktivitet eller andre
kostnader som ikke fremstår som klare. I praksis kan du likevel få dekket
dokumenterte reelle kostnader, men du bærer risikoen for uklare eller sene krav.
Begrunnelsen kan normalt henvise til det tidligere varselet etter
pkt. 23.2 eller
pkt. 25.3, men den må være tydelig nok
til at byggherren kan vurdere berettigelsen og størrelsen på kravet.
NS 8405 pkt. 25.4 har to ledd. Når du kan beregne beløpet, må du sende et konkret og begrunnet krav uten å vente. Kommer det for sent, begrenses kravet til det beløpet byggherren med rimelighet allerede burde ha sett komme.
Første ledd
Første ledd kommer etter det nøytrale varselet. Først varsler du at du mener å ha krav på vederlagsjustering, for eksempel etter
pkt. 23.2ellerpkt. 25.3. Deretter må du følge opp med et krav som viser hva du faktisk krever og hvorfor.Kravet skal sendes uten ugrunnet opphold når det foreligger grunnlag for å beregne omfanget. Det er ikke nødvendig at sluttbeløpet er kjent med full nøyaktighet. Fristen kan likevel begynne å løpe når du har oversikt over hvilke arbeidsoperasjoner som må utføres, hvilken beregningsmåte du bygger på, og hvilket omfang kravet foreløpig har.
Du kan ikke vente til alle konsekvenser er endelig avklart. Dersom en endring får virkninger i flere faser, bør krav sendes fortløpende når de enkelte delene kan beregnes. Formålet er at byggherren skal få informasjon om hva du mener er nødvendig å utføre, og mulighet til å ta stilling til både grunnlag og omfang.
Kravet må være spesifisert og begrunnet. Det bør angi hvilke forhold kravet bygger på, hvilke arbeider eller kostnader kravet omfatter, og om du krever rundsum, bruk av enhetspriser etter
pkt. 25.7eller avregning etter regningsarbeid etterpkt. 25.8.Kravet trenger ikke være et fullstendig tilbud. Det avgjørende er at byggherren får et reelt grunnlag for å kontrollere kravet og ta stilling til både grunnlag og størrelse. Når kravet er tilstrekkelig spesifisert og begrunnet, utløses byggherrens svarplikt etter
pkt. 25.5.Annet ledd
Annet ledd regulerer konsekvensen av for sen eller mangelfull spesifikasjon. Har du ikke spesifisert og begrunnet kravet i tide, faller ikke kravet nødvendigvis helt bort. Virkningen er at du bare har krav på slik justering som byggherren måtte forstå at forholdet ville medføre.
Dette er en bevisregel som kan redusere kravet, særlig der byggherren ikke lett kunne forutse indirekte virkninger, redusert produktivitet eller andre kostnader som ikke fremstår som klare. I praksis kan du likevel få dekket dokumenterte reelle kostnader, men du bærer risikoen for uklare eller sene krav.
Begrunnelsen kan normalt henvise til det tidligere varselet etter
pkt. 23.2ellerpkt. 25.3, men den må være tydelig nok til at byggherren kan vurdere berettigelsen og størrelsen på kravet.