24.7 Partens svarplikt

NS 8415 pkt. 24.7 har ett ledd. Bestemmelsen regulerer plikten til å svare på et krav om fristforlengelse og konsekvensen av ikke å svare.

Den parten som mottar et spesifisert og begrunnet krav om fristforlengelse etter pkt. 24.6, skal svare uten ugrunnet opphold. Svarer han ikke, eller lar han være å fremme innsigelser innen fristen løper ut, taper han normalt retten til å gjøre innsigelsene gjeldende senere.

Bestemmelsen speiler tilsvarende svarplikt for vederlagsjustering i pkt. 25.5. Poenget er det samme: den mottakende parten kan ikke vente med å ta stilling, og stillstand er å regne som passiv aksept av at kravet er berettiget i det omfanget det er spesifisert.

I praksis betyr det at dersom du som hovedentreprenør mottar et krav om fristforlengelse fra underentreprenøren, er det viktig å reagere raskt dersom du er uenig. Er du enig, bør du også bekrefte det skriftlig slik at det ikke er tvil om hva som er avtalt. Er kravet omtvistet, bør du be om at tvisten behandles etter pkt. 26, men fortsatt svare i tide.