31.1 Vederlagsberegning

NS 8405 pkt. 31.1 har to ledd. Ved regningsarbeid har entreprenøren krav på de utgiftene som faktisk var nødvendige, pluss avtalt eller sedvanlig påslag. Arbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at kostnadene holdes nede uten å gå på bekostning av kvaliteten.

Første ledd

Første ledd gjelder når arbeid skal utføres etter regning. Utgangspunktet er fast pris for kontraktarbeidene, men underveis oppstår det ofte situasjoner der regningsarbeid er naturlig. Typiske eksempler er tilleggsarbeider som er vanskelige å prise fast, eller situasjoner der partene ikke blir enige om pris etter pkt. 25.8 annet og tredje ledd.

Bestemmelsen setter ingen grense for hvor stor eller liten del av arbeidet som kan avregnes som regningsarbeid. Det holder at partene har avtalt regning som avregningsform. Dette underbygges av definisjonen av kontraktssum i pkt. 2.8, som omfatter også opprinnelig avtalt anslag for ytelser som skal avregnes etter regning.

Entreprenøren har krav på nødvendige kostnader. Det betyr at du skal få dekket innsatsen som var nødvendig for et faglig godt resultat, men du kan ikke velge den dyreste løsningen når en rimeligere løsning når samme resultat innenfor forskriftskrav. Vurderingen er konkret og tar hensyn til forhold som lokalitet, tilgjengelighet, vær og tid til rådighet. Det er ikke tilstrekkelig at kostnadene er reelle. De må også være nødvendige.

Typiske direkte kostnader er materialer og arbeidslønn, herunder timelønn og akkord. Dersom konkret timepris ikke er avtalt, legges den faktiske lønnen entreprenøren betaler etter gjeldende avtaler til grunn. For lærlinger gjelder lavere satser. Materialkostnader skal kunne dokumenteres med eksakte oppgaver.

Større utstyr som stillas og brakkerigg kan normalt kreves dekket direkte. Sedvanlig håndverktøy for den enkelte faggruppe regnes som inkludert i påslaget. Ved eget utstyr kan utgangspunktet være markedsleie fratrukket fortjeneste som dekkes via påslaget, eller avskrivning etter vanlige forretningsprinsipper.

Spørsmålet om byggeledelse og administrasjon på kontoret skiller seg fra funksjoner på byggeplassen. Kostnader til innkjøper og kontraktsforhandler regnes som indirekte og dekkes gjennom påslaget. Byggeleder på plass og formann kan som hovedregel kreves dekket særskilt.

Utover direkte kostnader har entreprenøren krav på avtalt eller sedvanlig påslag. Påslaget dekker indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. Partene kan avtale fast beløp eller prosentsats. Ved prosentsats skal grunnlaget være entreprenørens faktiske kostnader, og byggherren skal nyte godt av rabatterte innkjøp.

Som hovedregel ligger et påslag på 10 til 20 prosent innenfor det sedvanlige. Fortjenesten utgjør normalt en mindre del av dette.

Annet ledd

Annet ledd pålegger at regningsarbeid skal drives rasjonelt og forsvarlig. Kravet er objektivt og skal vurderes ut fra hva en alminnelig entreprenør ville ha brukt av ressurser i tilsvarende situasjon.

Det finnes likevel en øvre grense i pkt. 31.4 siste ledd. Byggherren kan påberope seg at de totale kostnadene er blitt unødvendig høye på grunn av urasjonell drift eller annet uforsvarlig forhold. Domstolene kan som hovedregel akseptere et visst slingringsmonn, men svært høyt timeforbruk kan reduseres når det ikke er godtgjort at det var nødvendig.

Regningsarbeid brukes ofte nettopp fordi prosjektet ikke er ferdigprosjektert ved igangsettelse. Byggherren bærer den risikoen. Du kan da ikke alltid måles mot idealnormer for timebruk som forutsetter full fremdrift og ferdig prosjektering fra start.