Første ledd sier at partene i fellesskap skal gjennomføre en aktsom befaring av
kontraktsgjenstanden på registreringsforretningen. Det betyr at dette ikke er en rask
runde bare for å «krysse av», men en kontroll som er ment å fange opp mangler og
uavklarte forhold mens partene faktisk er til stede.
Annet ledd krever at det føres protokoll, og angir hva protokollen minst skal inneholde.
Listen a til e er et «minimum» som skal sikre notoritet og gjøre det mulig å se i ettertid
hva som faktisk ble registrert og avtalt.
Protokollen skal for det første opplyse hvem som er til stede. Det er viktig fordi
registreringsforretningen ofte gjennomføres av representanter, og partene må kunne se
hvem som faktisk deltok og hadde mulighet til å påpeke forhold.
Deretter skal protokollen angi hvilke mangler som påvises, og hvilken frist som settes for
utbedring, samt tidspunkt for eventuell etterbefaring. Dette er kjernen i den praktiske
oppfølgingen: uten en konkret mangelliste og frister blir det fort uenighet om hva som
skal utbedres, og når det skulle vært gjort.
Til sist skal protokollen angi om totalentreprenøren nekter å godta at kontraktsgjenstanden
er ferdigstilt. Hvis han gjør det, skal protokollen også inneholde begrunnelsen for
nektelsen, og TUEs begrunnelse dersom TUE ikke godtar den.
Tredje ledd
Tredje ledd sier at protokollen skal undertegnes av partene som var til stede, og at
begge parter skal ha hvert sitt eksemplar av den underskrevne protokollen. Dette er et
rent bevis- og kontrolltiltak: Når begge sitter med samme signerte dokument, blir det
vanskeligere å skape tvil senere om innholdet.
I praksis bør partene sørge for at protokollen ferdigstilles og signeres mens forretningen
pågår, eller umiddelbart etterpå, slik at man ikke får diskusjoner om «utkast» og senere
redigeringer.
Fjerde ledd
Fjerde ledd sier at vilkårene for å nekte å godta ferdigstillelse er de samme som ved
nektelse av overtakelse, se
Pkt. 37.3 Totalentreprenørens rett til å nekte overtakelse.
Det innebærer at totalentreprenøren ikke kan nekte bare fordi det finnes småfeil, men må
være innenfor terskelen som bestemmelsen i pkt. 37.3 trekker opp.
Samtidig er det viktig å se sammenhengen med protokollreglene ved ordinær overtakelse, se
Pkt. 37.2 Protokoll fra forretningen. Selv om dette er en
registreringsforretning og ikke en overtakelsesforretning, er formålet det samme: å
skape et ryddig, skriftlig og felles grunnlag for videre oppfølging.
Første ledd
Første ledd sier at partene i fellesskap skal gjennomføre en aktsom befaring av kontraktsgjenstanden på registreringsforretningen. Det betyr at dette ikke er en rask runde bare for å «krysse av», men en kontroll som er ment å fange opp mangler og uavklarte forhold mens partene faktisk er til stede.
I praksis er poenget å skape en felles og etterprøvbar status før de virkningene som følger av registreringsforretning senere kan inntre, se
Pkt. 37.6.3 Virkninger av gjennomført registreringsforretning. Bestemmelsen henger også sammen med innkallingsreglene iPkt. 37.6.1 Innkalling til registreringsforretning, fordi en ryddig innkalling gir partene mulighet til å møte med riktige personer og nødvendig underlag.Annet ledd
Annet ledd krever at det føres protokoll, og angir hva protokollen minst skal inneholde. Listen a til e er et «minimum» som skal sikre notoritet og gjøre det mulig å se i ettertid hva som faktisk ble registrert og avtalt.
Protokollen skal for det første opplyse hvem som er til stede. Det er viktig fordi registreringsforretningen ofte gjennomføres av representanter, og partene må kunne se hvem som faktisk deltok og hadde mulighet til å påpeke forhold.
Deretter skal protokollen angi hvilke mangler som påvises, og hvilken frist som settes for utbedring, samt tidspunkt for eventuell etterbefaring. Dette er kjernen i den praktiske oppfølgingen: uten en konkret mangelliste og frister blir det fort uenighet om hva som skal utbedres, og når det skulle vært gjort.
Til sist skal protokollen angi om totalentreprenøren nekter å godta at kontraktsgjenstanden er ferdigstilt. Hvis han gjør det, skal protokollen også inneholde begrunnelsen for nektelsen, og TUEs begrunnelse dersom TUE ikke godtar den.
Tredje ledd
Tredje ledd sier at protokollen skal undertegnes av partene som var til stede, og at begge parter skal ha hvert sitt eksemplar av den underskrevne protokollen. Dette er et rent bevis- og kontrolltiltak: Når begge sitter med samme signerte dokument, blir det vanskeligere å skape tvil senere om innholdet.
I praksis bør partene sørge for at protokollen ferdigstilles og signeres mens forretningen pågår, eller umiddelbart etterpå, slik at man ikke får diskusjoner om «utkast» og senere redigeringer.
Fjerde ledd
Fjerde ledd sier at vilkårene for å nekte å godta ferdigstillelse er de samme som ved nektelse av overtakelse, se
Pkt. 37.3 Totalentreprenørens rett til å nekte overtakelse. Det innebærer at totalentreprenøren ikke kan nekte bare fordi det finnes småfeil, men må være innenfor terskelen som bestemmelsen i pkt. 37.3 trekker opp.Samtidig er det viktig å se sammenhengen med protokollreglene ved ordinær overtakelse, se
Pkt. 37.2 Protokoll fra forretningen. Selv om dette er en registreringsforretning og ikke en overtakelsesforretning, er formålet det samme: å skape et ryddig, skriftlig og felles grunnlag for videre oppfølging.