35.2 TUEs søksmål

Om bestemmelsen

Pkt. 35.2 er prosessregelen som følger etter pkt. 35.1 Utførelsesplikt ved uenighet. Der er det avklart at TUE som hovedregel må utføre omtvistet arbeid selv om partene er uenige. Her fastsettes hva TUE må gjøre for å beholde kravet når totalentreprenøren har avslått varsel eller krav.

Bestemmelsen handler om preklusive frister: TUE kan ikke bare varsle og vente. Han må aktivt ta valg om tvisteløsning innen klare tidsrammer, ellers tapes kravet mot totalentreprenøren.

Bestemmelsen har ett ledd og sier at dersom TUE mottar avslag fra totalentreprenøren på et varsel etter pkt. 32.2 TUEs varslingsplikt, eller på krav om pkt. 33 Fristforlengelse eller pkt. 34 Vederlagsjustering, må han velge mellom to spor.

Det første alternativet er å kreve spørsmålet avgjort av oppmann etter pkt. 50.3 Midlertidig tvisteløsning, før overtakelsen. Dette er den raskeste måten å få en midlertidig avklaring på underveis i prosjektet, for eksempel om det foreligger en endring eller om TUE har krav på fristforlengelse eller vederlagsjustering. Kravet om oppmann må fremsettes før kontraktsgjenstanden er overtatt av totalentreprenøren. I praksis bør TUE dokumentere at han har bedt om oppmannsbehandling, slik at det kan etterprøves at fristen er overholdt.

Det andre alternativet er å ta de nødvendige skritt for å iverksette ordinær rettergang eller voldgift etter pkt. 50.4 Tvisteløsning, senest åtte måneder etter overtakelsen av hele kontraktsgjenstanden. Det er overtakelsen av hele kontraktsgjenstanden som starter fristen, ikke delovertakelser underveis. «De nødvendige skritt» betyr at TUE må sette i gang den avtalte tvisteløsningen innen fristen — for eksempel ved å varsle voldgift eller ta ut forliksklage — ikke bare planlegge en senere prosess.

Partene kan avtale en lengre frist enn åtte måneder. Det kan være fornuftig når de forhandler om sluttoppgjør eller trenger mer tid til dokumentasjon, men avtalen bør være skriftlig og tydelig i tråd med pkt. 5 Varsler og krav.

Konsekvensen er streng: gjør TUE ikke noe av dette, taper han sitt krav mot totalentreprenøren. Fristene er altså preklusive. I praksis betyr det at TUE bør ha en fast rutine når avslag mottas: vurdere oppmann før overtakelse, og ellers sikre at rettergang eller voldgift er satt i gang innen åtte måneder etter overtakelse.

TUE bør også kjenne til at oppmannsavgjørelser kan få særskilt virkning etter pkt. 50.3.2 Virkning av oppmannsavgjørelse i visse typer tvister. Velger TUE oppmann, kan det derfor være nødvendig med ytterligere prosessuelle skritt etter avgjørelsen, avhengig av hva tvisten gjelder og hva oppmannen har avgjort.

Ved avslag som kommer for sent etter reglene i pkt. 32, 33 eller 34, utløses ikke plikten i pkt. 35.2 på samme måte. TUE bør likevel varsle at avslaget er for sent, jf. pkt. 5, slik at partene har samme bilde av situasjonen.