35.1 Utførelsesplikt ved uenighet

Om bestemmelsen

Kapittel 35 regulerer hva som skjer når TUE og totalentreprenøren er uenige om endringer, fristforlengelse eller vederlag. Pkt. 35.1 er den første hovedregelen i dette sporet.

Bestemmelsen sier i korte trekk at prosjektet som utgangspunkt skal gå videre selv om partene er uenige. TUE kan ikke «parkere» omtvistet arbeid i påvente av oppgjør, med mindre totalentreprenøren selv ber om utsettelse eller TUE får sikkerhet og eventuelt stopper på egen risiko.

Når avslaget er endelig i den forstand at TUE må reagere prosessuelt, kommer pkt. 35.2 TUEs søksmål til anvendelse. Pkt. 35.1 og 35.2 bør derfor leses sammen.

Første ledd

I første ledd fastsettes hovedregelen. Mottar TUE avslag på et varsel om endring etter pkt. 32.2 TUEs varslingsplikt, plikter han likevel å utføre eller fortsette å utføre det omtvistede arbeidet. Det samme gjelder når uenigheten bare gjelder størrelsen på krav om pkt. 33 Fristforlengelse eller pkt. 34 Vederlagsjustering.

«Omtvistet arbeid» er arbeid som partene er uenige om, typisk fordi totalentreprenøren har avslått at det foreligger en endring eller at kravet er riktig beregnet. Poenget er at tvisten om grunnlag eller beløp ikke skal stoppe produksjonen, men flyttes til oppgjør og eventuell tvisteløsning senere.

Regelen forutsetter at TUE har fulgt varslings- og kravreglene på forhånd, jf. blant annet pkt. 32.1 Endring i form av pålegg og pkt. 32.3 Totalentreprenørens svarplikt. Når totalentreprenøren svarer på varsel etter pkt. 32.2, skal han enten godta endringen, gi begrunnet avslag eller frafalle pålegget. Får TUE avslag, utløses utførelsesplikten i pkt. 35.1 selv om TUE mener avslaget er feil.

TUE kan ikke velge å utføre en «opprinnelig» løsning i stedet for det som er omtvistet, dersom totalentreprenøren har pålagt en annen utførelse som TUE mener er en endring. Han må følge det pålagte arbeidet og ta tvisten i oppgjørssporet.

Annet ledd

Annet ledd gir totalentreprenøren et praktisk unntak. Han kan pålegge TUE å utsette det omtvistede arbeidet.

Utsettelse kan være aktuelt når totalentreprenøren trenger tid til å avklare om det foreligger en endring, hva konsekvensene er, eller hvordan pålegget skal bedømmes før arbeidet settes i gang eller føres videre. Risikoen for denne styringen ligger hos totalentreprenøren.

Utsettelse kan også påvirke TUEs økonomi og fremdrift. Dersom arbeidet først utføres senere enn planlagt, kan TUE ha grunnlag for vederlagsjustering og/eller fristforlengelse etter pkt. 33 og 34, avhengig av hva som skjer i prosjektet.

Pålegg om utsettelse bør gis skriftlig og tydelig etter pkt. 5 Varsler og krav, slik at det kan etterprøves hva som er stanset og fra hvilket tidspunkt. Har totalentreprenøren stanset arbeidet, er det også han som normalt må gi ordre om at arbeidet kan tas opp igjen.

Tredje ledd

I tredje ledd balanseres utførelsesplikten. TUE kan kreve at totalentreprenøren stiller sikkerhet for verdien av det omtvistede kravet.

Sikkerheten er et økonomisk vern når TUE må utføre eller finansiere omtvistet arbeid underveis. Hva som skal stilles, er ikke detaljert i pkt. 35.1, men reglene i pkt. 7 Partenes sikkerhetsstillelse gir veiledning så langt de passer. Utgangspunktet er at verdien baseres på TUEs beregning av kravet, med mindre partene er enige om noe annet.

Stiller ikke totalentreprenøren sikkerhet uten ugrunnet opphold, kan TUE på egen risiko innstille utførelsen av den delen av arbeidet tvisten gjelder. Han må da vurdere om kravet er tilstrekkelig klart og dokumentert, for feilvurdering kan gi alvorlige konsekvenser.

«På egen risiko» betyr at TUE bærer risikoen dersom det viser seg at han ikke hadde rett til å stoppe. Har han derimot rett, faller plikten til å utføre det omtvistede arbeidet bort inntil situasjonen er avklart. I praksis er retten til innstilling derfor krevende å bruke, og mange velger å utføre og ta tvisten etterpå, eventuelt kombinert med oppmann eller rettergang etter pkt. 35.2.