33.1 TUEs krav på fristforlengelse som følge av totalentreprenørens forhold

Bestemmelsen har ett ledd. Den slår fast at TUE kan kreve fristforlengelse når fremdriften blir hindret av forhold på Totalentreprenørens side. Det er ikke nok at noe blir upraktisk eller dyrere; hindringen må ha faktisk betydning for tiden TUE trenger for å gjennomføre sine plikter.

Etter bokstav a gjelder dette ved endringer etter pkt. 31 Endringer og pkt. 32 Irregulær endring. Når Totalentreprenøren pålegger eller aksepterer en endring som påvirker arbeidene, skal TUE få den ekstra tiden som følger av den reelle fremdriftsvirkningen.

Etter bokstav b gjelder fristforlengelse ved forsinkelse eller svikt i Totalentreprenørens ytelser etter pkt. 22 Opplysninger fra Totalentreprenøren, pkt. 23 Tillatelser, adkomst og rådighet over byggeplassen og pkt. 24 Totalentreprenørens leveranser. Typisk er dette situasjoner der TUE mangler nødvendig underlag, tilgang eller leveranser for å komme videre i produksjonen.

Bokstav c er en restkategori for andre forhold Totalentreprenøren har risikoen for. Den skal fange opp tilfeller som ikke passer rent inn under bokstav a eller b, men hvor risikoplasseringen etter kontrakten likevel ligger hos Totalentreprenøren. Også her må TUE vise sammenheng mellom forholdet og den konkrete fremdriftshindringen.

I praksis må pkt. 33.1 leses sammen med pkt. 33.4 Varsel om fristforlengelse, pkt. 33.5 Beregning av fristforlengelse og pkt. 33.6 Partenes spesifisering av krav på fristforlengelse. Selv om vilkårene i pkt. 33.1 er oppfylt, kan manglende eller sen varsling føre til at kravet helt eller delvis går tapt.