38.2 Prøvedrift

Om bestemmelsen

NS 8417 punkt 38.2 regulerer avtalt prøvedrift før eller etter overtakelse. Standardens eneste automatiske virkning er at risiko for skade går over til totalentreprenøren for den delen som settes i prøvedrift. Alt annet må partene avtale særskilt.

Bestemmelsen har ett ledd og sier at prøvedrift bare kan skje når partene har avtalt det, enten før eller etter overtakelse. Når prøvedriften starter, går risikoen for skade over til totalentreprenøren for den delen av kontraktsgjenstanden som faktisk er satt i prøvedrift, jf. pkt. 19.1 Risiko for skade. Øvrige virkninger av prøvedriften reguleres ikke i standarden, men må avtales mellom partene.

Avtalen er derfor utgangspunktet. Uten bestemmelse om prøvedrift i kontrakten eller tilleggsavtale, finnes det ikke hjemmel for å sette kontraktsgjenstanden i prøvedrift etter pkt. 38.2. Partene står fritt til å avtale både tidspunkt, omfang og innhold, for eksempel om prøvedriften skal skje før pkt. 37 Overtakelse eller i en periode etter at overtakelse har funnet sted.

At prøvedrift kan skje før overtakelse, betyr ikke at kontraktsgjenstanden er overtatt. Det er et annet regelsett enn pkt. 38.1 Brukstakelse, som regulerer om totalentreprenøren tar gjenstanden i bruk til sitt tiltenkte formål uten overtakelsesforretning. Prøvedrift handler om å teste om leveransen fungerer, ofte ved at anlegg eller installasjoner settes i drift i en begrenset periode. Brukstakelse handler om faktisk bruk som om bygget eller anlegget allerede er levert.

Prøvedrift må også skilles fra testing og innregulering etter pkt. 36.2 Testing og innregulering av tekniske anlegg. Pkt. 36.2 regulerer TUEs arbeid med å få tekniske anlegg til å fungere og dokumentere resultatene før overtakelse. Pkt. 38.2 regulerer en særskilt, avtalt prøveperiode der totalentreprenøren tar en mer aktiv rolle i å avdekke om leveransen holder mål i praksis. I mange prosjekter henger de to sammen i tid, men rettslig er det forskjellige bestemmelser med ulikt innhold.

Når prøvedriften starter, er det bare risikoen for skade som automatisk går over. Det betyr at totalentreprenøren bærer risikoen for hendelig skade på den delen som er satt i prøvedrift, mens TUE fortsatt har risikoen for resten så lenge overtakelse ikke har skjedd. Skade som oppstår i prøvedriftsperioden, må partene kunne knytte til riktig tidspunkt og riktig del av kontraktsgjenstanden.

At øvrige virkninger avtales særskilt, er viktig i praksis. Standardens overtakelsesvirkninger i pkt. 37.4 Virkninger av overtakelse inntrer ikke bare fordi prøvedrift starter. Det gjelder for eksempel dagmulkt, sluttoppgjør, nedtrapping av sikkerhet, forsikring og når reklamasjonsfristen begynner å løpe etter pkt. 42.2.2 Senere reklamasjon.

Partene bør derfor i avtalen avklare mer enn risiko. Typiske temaer er hvem som styrer prøvedriften, hva som skal oppnås, hvor lenge den skal vare, hva som skjer med mangler som oppdages, og om prøvedrift medfører noen endring i frister eller betaling. Dersom kontrakten ikke sier noe om dette, kan det være relevant å se på andre standarder eller bransjepraksis, men da må det være avtalt eller følge av kontraktens øvrige dokumentasjon.

Formålet med prøvedrift er normalt å avdekke om det finnes mangler ved det som settes i drift. Oppdages mangler i prøveperioden, må TUE som hovedregel utbedre dem i tråd med kontrakten. Om reklamasjonsfristen for skjulte mangler skal løpe fra prøvedrift eller først fra overtakelse, må avklares. Uten særskilt avtale ligger det nært å regne fristen fra overtakelse, slik at prøvedrift ikke i seg selv avkorter TUEs ansvar utover det risikobildet pkt. 38.2 fastsetter.

I planleggingen bør partene dokumentere når prøvedrift starter og slutter, og hvilken del av kontraktsgjenstanden som omfattes. Det reduserer tvist om risikoansvar senere, særlig hvis skade oppstår i overlappet mellom prøvedrift, restarbeid fra TUE og eventuell bruk etter pkt. 38.1.