25.1.2 Varslingsplikt

Pkt. 25.1.2 bygger videre på undersøkelsesplikten i Pkt. 25.1.1 Undersøkelsesplikt. Når Totalentreprenøren oppdager, eller burde ha oppdaget, forhold som kan forstyrre gjennomføringen, skal Byggherren få rask og tydelig beskjed. Bestemmelsen er både en lojalitetsregel og en tapsbegrensningsregel.

Første ledd

Første ledd pålegger varsel «uten ugrunnet opphold» etter faktisk eller normativ kunnskap. Fristen begynner altså ikke bare når forholdet er fullt ut kartlagt, men når Totalentreprenøren har et forsvarlig grunnlag for å forstå at det foreligger et relevant risikoforhold.

I praksis bør varselet beskrive hva som er avdekket, hvor i leveransen/underlaget det ligger, og hvorfor det kan påvirke fremdrift, kostnad eller kvalitet. Tidlig varsling gir Byggherren mulighet til å velge tiltak før konsekvensene vokser.

Annet ledd

Annet ledd gir konsekvens ved for sen varsling: Byggherren kan kreve erstatning for tap som kunne vært unngått ved rettidig varsel. Dette er ikke en generell straff, men en konkret tapsvurdering knyttet til årsakssammenheng.

Spørsmålet blir derfor ofte hva Byggherren realistisk kunne gjort annerledes dersom han hadde fått varselet i tide, og hvilken del av tapet som da kunne vært unngått.

Tredje ledd

Tredje ledd klargjør at krav om fristforlengelse eller vederlagsjustering må følges opp etter varslings- og behandlingsreglene i Pkt. 33 Fristforlengelse og Pkt. 34 Vederlagsjustering.

Det holder derfor ikke å gi et rent orienteringsvarsel etter 25.1.2 hvis Totalentreprenøren samtidig vil sikre økonomiske eller tidsmessige krav. Kravsspor må håndteres separat og innen de frister og formkrav som gjelder der.