Første ledd fastsetter hovedregelen: Varsler, krav og svar som skal gis etter
kontrakten, må fremsettes skriftlig til partenes representanter eller til avtalte
adresser. Dette må leses i sammenheng med
pkt. 9 Partenes representanter, fordi
bestemmelsen der klargjør hvem som kan opptre med fullmakt på vegne av partene.
I praksis betyr dette at både Totalentreprenøren og TUE bør være nøye med hvilke
adresser som faktisk er avtalt for kontraktsvarsler. Hvis en melding sendes i feil
kanal eller til feil mottaker, kan det oppstå tvist om den i det hele tatt er
kommet frem på en måte som oppfyller kontrakten.
Bestemmelsen presiserer også uttrykkelig at e-post til avtalt adresse regnes som
skriftlig, med mindre partene har avtalt noe annet. Det gjør e-post til en praktisk
og normalt sikker kanal for varsling, men bare så lenge avtalte adressater og
adresser følges.
Annet ledd
Annet ledd sier at varsel og krav som er innført i referat ført etter
pkt. 4.2 Totalentreprenørmøter,
skal regnes som skriftlig. Bestemmelsen gir dermed møtereferatet en tydelig
kontraktsrettslig funksjon, ikke bare en administrativ funksjon.
Konsekvensen er at referatføringen må være presis. Dersom et varsel er formulert
uklart i referatet, kan partene senere bli uenige om rekkevidden av varselet,
selv om skriftlighetskravet formelt er oppfylt. Begge parter bør derfor kontrollere
referatet raskt og melde fra om eventuelle innsigelser uten unødvendig venting.
Tredje ledd
Tredje ledd regulerer hva som skjer når en part vil påberope at den andre parten har
varslet eller svart for sent. Innsigelsen må da fremmes skriftlig uten ugrunnet
opphold etter at varselet eller svaret er mottatt. Hvis parten ikke gjør dette,
skal varselet eller svaret anses gitt i tide.
Dette er en klar passivitetsregel: Parten kan ikke vente og se hvordan realiteten i
kravet utvikler seg, og først senere forsøke å vinne frem med en fristinnsigelse.
Regelen tvinger frem tidlig avklaring og reduserer risiko for taktisk opptreden.
Tredje ledd har samtidig et uttrykkelig unntak for krav, og for forespørsler etter
pkt. 40.4 Varslingsplikt, som
fremsettes for første gang i eller i forbindelse med sluttoppgjøret. I disse
tilfellene må håndteringen av innsigelser ses i lys av
pkt. 39.2 Betaling av sluttfaktura. Innsigelser og krav,
slik at fristspørsmål vurderes innenfor sluttoppgjørsregimet.
Første ledd
Første ledd fastsetter hovedregelen: Varsler, krav og svar som skal gis etter kontrakten, må fremsettes skriftlig til partenes representanter eller til avtalte adresser. Dette må leses i sammenheng med
pkt. 9 Partenes representanter, fordi bestemmelsen der klargjør hvem som kan opptre med fullmakt på vegne av partene.I praksis betyr dette at både Totalentreprenøren og TUE bør være nøye med hvilke adresser som faktisk er avtalt for kontraktsvarsler. Hvis en melding sendes i feil kanal eller til feil mottaker, kan det oppstå tvist om den i det hele tatt er kommet frem på en måte som oppfyller kontrakten.
Bestemmelsen presiserer også uttrykkelig at e-post til avtalt adresse regnes som skriftlig, med mindre partene har avtalt noe annet. Det gjør e-post til en praktisk og normalt sikker kanal for varsling, men bare så lenge avtalte adressater og adresser følges.
Annet ledd
Annet ledd sier at varsel og krav som er innført i referat ført etter
pkt. 4.2 Totalentreprenørmøter, skal regnes som skriftlig. Bestemmelsen gir dermed møtereferatet en tydelig kontraktsrettslig funksjon, ikke bare en administrativ funksjon.Konsekvensen er at referatføringen må være presis. Dersom et varsel er formulert uklart i referatet, kan partene senere bli uenige om rekkevidden av varselet, selv om skriftlighetskravet formelt er oppfylt. Begge parter bør derfor kontrollere referatet raskt og melde fra om eventuelle innsigelser uten unødvendig venting.
Tredje ledd
Tredje ledd regulerer hva som skjer når en part vil påberope at den andre parten har varslet eller svart for sent. Innsigelsen må da fremmes skriftlig uten ugrunnet opphold etter at varselet eller svaret er mottatt. Hvis parten ikke gjør dette, skal varselet eller svaret anses gitt i tide.
Dette er en klar passivitetsregel: Parten kan ikke vente og se hvordan realiteten i kravet utvikler seg, og først senere forsøke å vinne frem med en fristinnsigelse. Regelen tvinger frem tidlig avklaring og reduserer risiko for taktisk opptreden.
Tredje ledd har samtidig et uttrykkelig unntak for krav, og for forespørsler etter
pkt. 40.4 Varslingsplikt, som fremsettes for første gang i eller i forbindelse med sluttoppgjøret. I disse tilfellene må håndteringen av innsigelser ses i lys avpkt. 39.2 Betaling av sluttfaktura. Innsigelser og krav, slik at fristspørsmål vurderes innenfor sluttoppgjørsregimet.