41 Brudd på samordningsplikten

Første ledd

Første ledd gir Totalentreprenøren en særskilt erstatningshjemmel når hans kontraktsmedhjelpere blir forsinket fordi TUE har forsømt samordningsplikten. Selve plikten følger av pkt. 21.4 TUEs samordningsplikt, mens pkt. 41 beskriver den økonomiske virkningen når plikten brytes.

Vilkårene må vurderes konkret. Det må foreligge en forsømmelse av samordningsplikten, denne forsømmelsen må ha ført til forsinkelse hos sideentreprenører eller andre kontraktsmedhjelpere, og Totalentreprenøren må ha fått utgifter som følge av dette. Typiske poster er krav om dekning av ventetid, omdisponering, forsering eller andre merkostnader fra berørte aktører.

Bestemmelsen gjelder bare så langt forholdet ikke allerede omfattes av dagmulktsystemet. Totalentreprenøren kan derfor ikke kreve erstatning etter pkt. 41 for samme forhold som gir grunnlag for dagmulkt etter pkt. 40 Forsinkelse. Formålet er å unngå dobbel kompensasjon for samme mislighold.

Erstatningsansvaret er som hovedregel begrenset til 10 prosent av kontraktssummen. Denne grensen faller bort dersom forsømmelsen er forsettlig eller grovt uaktsom. I slike saker får vurderingen av skyldgrad stor betydning, og god dokumentasjon av hendelsesforløpet blir sentralt.

I praktiske tvister vil pkt. 41 ofte henge sammen med andre regler om fremdrift og økonomi. For eksempel kan krav fra berørte aktører bygge på pkt. 33 Fristforlengelse og pkt. 34 Vederlagsjustering, eller oppstå i tilknytning til pålegg etter pkt. 31.2 Pålegg om tidsmessig omlegging, herunder forsering.

Annet ledd

Annet ledd stiller et strengt krav til varsling. Vil Totalentreprenøren kreve erstatning etter pkt. 41, må han varsle TUE uten ugrunnet opphold etter at han ble klar over grunnlaget for kravet. Fristen er preklusiv: sendes varsel for sent, er kravet tapt.

Varslet må leses sammen med pkt. 5 Varsler og krav, som forutsetter skriftlighet der standarden krever varsling. Varslet må være konkret nok til at TUE forstår hvilket forhold som påberopes som brudd på samordningsplikten. Det er normalt ikke nødvendig å oppgi endelig beløp i samme varsel.

Friststarten er knyttet til kunnskap om grunnlaget for kravet, ikke nødvendigvis til tidspunktet da forsømmelsen faktisk skjedde. Når grunnlaget først er kjent, må Totalentreprenøren reagere aktivt og raskt.

Selv om varsel skal gis tidlig, blir det endelige kravet ofte håndtert i sluttoppgjøret, særlig i lys av pkt. 39.2 Betaling av sluttfaktura. Innsigelser og krav. Et ryddig løp er derfor tidlig varsel, løpende dokumentasjon og endelig kravsoppstilling i sluttoppgjøret.