Diagrammet under viser en praktisk beslutningssti for om kravet faller innenfor
10 %-sikkerheten, 3 %-sikkerheten eller om sikkerheten er falt bort etter pkt.
7.2.
Første ledd fastsetter hovedrammen for hele bestemmelsen: Når partene ikke har
avtalt noe annet, skal Totalentreprenøren stille én samlet sikkerhet for
oppfyllelse av sine kontraktsforpliktelser i både utførelsestiden og
reklamasjonstiden. At sikkerheten er "samlet", betyr at man ikke opererer med
flere separate garantier for ulike typer mislighold, men én funksjonell
dekning som skal håndtere de kravene Byggherren kan få som følge av at
Totalentreprenøren ikke oppfyller kontrakten slik han skal. Leddet presiserer
også uttrykkelig at forsinkelsesrenter og inndrivelsesomkostninger er omfattet,
slik at dekningen ikke bare gjelder hovedkravet, men også de typiske
følgekostnadene som oppstår når et berettiget krav ikke blir gjort opp i tide.
Samtidig er det viktig å avgrense hva sikkerheten faktisk gjelder. Pkt. 7.2
gjelder tap som springer ut av mislighold av kontraktsforpliktelser, for
eksempel forsinkelse, mangler, dagmulkt og erstatningsansvar innenfor
kontraktsforholdet. Bestemmelsen er ikke en generell "alt-dekkende" ordning for
alle tap som kan oppstå i prosjektet. Skadespørsmål som hører hjemme i
forsikringsregimet, må vurderes etter
pkt. 8 Forsikring, og denne sondringen er
praktisk viktig for å unngå at partene påberoper feil hjemmel når en tvist
oppstår.
Annet ledd
Annet ledd angir nivået i utførelsestiden: Sikkerheten skal utgjøre 10 % av
kontraktssummen, og dekker også ansvar for forsinket fullføring. Dette er en
høyere sikkerhet fordi risikoen normalt er størst før overtakelse, når
Byggherren ennå ikke har fått kontraktsgjenstanden levert og ferdigstilt.
Bestemmelsen knytter ikke 10 %-dekningen til en bestemt type mislighold, men
til "forhold" som Byggherren påberoper seg senest ved overtakelsen. I praksis
gir dette et tydelig skjæringstidspunkt: krav knyttet til forhold som er
fremmet overfor Totalentreprenøren innen denne grensen, ligger i utgangspunktet
innenfor 10 %-nivået, selv om den endelige tapsutmålingen skjer senere.
Dette gjør overtakelsesfasen særlig viktig rent prosessuelt. For å redusere
uenighet om hvilket garantinivå som gjelder, bør Byggherren sikre at relevante
forhold blir tydelig påberopt og dokumentert i tilknytning til
overtakelsesforretningen etter
pkt. 38 Brukstakelse og prøvedrift. Ved
forsinkelse kan det for eksempel være klokt å få inn i protokollen at krav som
følge av forsinkelsen gjøres gjeldende, uten at man nødvendigvis må
tallfeste hele kravet der og da. Ved alvorlig mislighold som utvikler seg til
hevning, må dette også ses i sammenheng med
pkt. 46 Hevning.
Tredje ledd
Tredje ledd regulerer perioden etter overtakelse. Da reduseres sikkerheten fra
10 % til 3 % av kontraktssummen for forhold som påberopes i løpet av de tre
påfølgende årene, med mindre partene har avtalt en annen løsning. Leddet
etablerer dermed en bevisst nedtrapping: Når kontraktsgjenstanden er overtatt,
er den tyngste gjennomføringsrisikoen normalt passert, men det er fortsatt behov
for en reell sikkerhet i den første delen av reklamasjonstiden. Samtidig viser
bestemmelsen at reklamasjonstid og sikkerhetstid ikke er helt sammenfallende.
Selv om reklamasjonsreglene etter
pkt. 42.2.2 Senere reklamasjon kan
ha lengre rekkevidde, er sikkerheten etter standardordningen i pkt. 7.2 normalt
begrenset til de tre første årene etter overtakelse.
Leddet sier videre at sikkerheten deretter faller bort i den grad Byggherren
ikke har gjort ansvar gjeldende mot Totalentreprenøren som kan dekkes av
sikkerheten. Dette betyr at det avgjørende er om kravet er fremsatt mot
Totalentreprenøren innenfor den aktuelle tidsrammen, ikke nødvendigvis at
kravet samtidig er sendt til garantisten. Men i praktisk tvisteløsning er det
likevel risikabelt å vente for lenge med garantioppfølgingen, fordi foreldelse
og bevismessige spørsmål kan svekke gjennomslaget over tid. God
kontraktsadministrasjon krever derfor både rask reklamasjon, tydelig
kravsmarkering og løpende dokumentasjon av hva som er påberopt og når.
Fjerde ledd
Fjerde ledd er en oppryddingsregel med klar praktisk funksjon: Når sikkerheten
er falt bort, og Totalentreprenøren deretter krever det, skal garantidokumentet
returneres. Formålet er å avslutte garantiordningen ryddig når det ikke lenger
foreligger et rettslig grunnlag for å opprettholde den. Selve tilbakeleveringen
er ikke det som avgjør om garantien gjelder eller ikke, fordi gyldigheten i
utgangspunktet følger av kontraktens tids- og ansvarsrammer. Men
dokumenttilbakelevering er likevel viktig i praksis for å unngå unødige
diskusjoner med garantisten og for å sikre korrekt administrativ avslutning i
begge parters systemer.
Sett i sammenheng med
pkt. 7.4 Reduksjon av sikkerhet fungerer
fjerde ledd som en avsluttende kontrollmekanisme: Partene må ta aktiv stilling
til hvilke krav som faktisk står igjen, og unngå at sikkerhet blir stående
høyere eller lenger enn nødvendig. Det samme hensynet må ses i lys av
Byggherrens adgang til tilbakehold etter
pkt. 28.3 Byggherrens tilbakeholdsrett
og reglene om sluttoppgjør i
pkt. 39.2 Betaling av sluttfaktura. Innsigelser og krav:
alle disse bestemmelsene virker sammen for å balansere dekning av berettigede
krav mot risikoen for at sikkerhetsbelastningen holdes oppe uten saklig grunn.
Beslutningsdiagram for sikkerhetsnivå og bortfall
Diagrammet under viser en praktisk beslutningssti for om kravet faller innenfor 10 %-sikkerheten, 3 %-sikkerheten eller om sikkerheten er falt bort etter pkt. 7.2.
Åpne i full størrelse
Første ledd
Første ledd fastsetter hovedrammen for hele bestemmelsen: Når partene ikke har avtalt noe annet, skal Totalentreprenøren stille én samlet sikkerhet for oppfyllelse av sine kontraktsforpliktelser i både utførelsestiden og reklamasjonstiden. At sikkerheten er "samlet", betyr at man ikke opererer med flere separate garantier for ulike typer mislighold, men én funksjonell dekning som skal håndtere de kravene Byggherren kan få som følge av at Totalentreprenøren ikke oppfyller kontrakten slik han skal. Leddet presiserer også uttrykkelig at forsinkelsesrenter og inndrivelsesomkostninger er omfattet, slik at dekningen ikke bare gjelder hovedkravet, men også de typiske følgekostnadene som oppstår når et berettiget krav ikke blir gjort opp i tide.
Samtidig er det viktig å avgrense hva sikkerheten faktisk gjelder. Pkt. 7.2 gjelder tap som springer ut av mislighold av kontraktsforpliktelser, for eksempel forsinkelse, mangler, dagmulkt og erstatningsansvar innenfor kontraktsforholdet. Bestemmelsen er ikke en generell "alt-dekkende" ordning for alle tap som kan oppstå i prosjektet. Skadespørsmål som hører hjemme i forsikringsregimet, må vurderes etter
pkt. 8 Forsikring, og denne sondringen er praktisk viktig for å unngå at partene påberoper feil hjemmel når en tvist oppstår.Annet ledd
Annet ledd angir nivået i utførelsestiden: Sikkerheten skal utgjøre 10 % av kontraktssummen, og dekker også ansvar for forsinket fullføring. Dette er en høyere sikkerhet fordi risikoen normalt er størst før overtakelse, når Byggherren ennå ikke har fått kontraktsgjenstanden levert og ferdigstilt. Bestemmelsen knytter ikke 10 %-dekningen til en bestemt type mislighold, men til "forhold" som Byggherren påberoper seg senest ved overtakelsen. I praksis gir dette et tydelig skjæringstidspunkt: krav knyttet til forhold som er fremmet overfor Totalentreprenøren innen denne grensen, ligger i utgangspunktet innenfor 10 %-nivået, selv om den endelige tapsutmålingen skjer senere.
Dette gjør overtakelsesfasen særlig viktig rent prosessuelt. For å redusere uenighet om hvilket garantinivå som gjelder, bør Byggherren sikre at relevante forhold blir tydelig påberopt og dokumentert i tilknytning til overtakelsesforretningen etter
pkt. 38 Brukstakelse og prøvedrift. Ved forsinkelse kan det for eksempel være klokt å få inn i protokollen at krav som følge av forsinkelsen gjøres gjeldende, uten at man nødvendigvis må tallfeste hele kravet der og da. Ved alvorlig mislighold som utvikler seg til hevning, må dette også ses i sammenheng medpkt. 46 Hevning.Tredje ledd
Tredje ledd regulerer perioden etter overtakelse. Da reduseres sikkerheten fra 10 % til 3 % av kontraktssummen for forhold som påberopes i løpet av de tre påfølgende årene, med mindre partene har avtalt en annen løsning. Leddet etablerer dermed en bevisst nedtrapping: Når kontraktsgjenstanden er overtatt, er den tyngste gjennomføringsrisikoen normalt passert, men det er fortsatt behov for en reell sikkerhet i den første delen av reklamasjonstiden. Samtidig viser bestemmelsen at reklamasjonstid og sikkerhetstid ikke er helt sammenfallende. Selv om reklamasjonsreglene etter
pkt. 42.2.2 Senere reklamasjonkan ha lengre rekkevidde, er sikkerheten etter standardordningen i pkt. 7.2 normalt begrenset til de tre første årene etter overtakelse.Leddet sier videre at sikkerheten deretter faller bort i den grad Byggherren ikke har gjort ansvar gjeldende mot Totalentreprenøren som kan dekkes av sikkerheten. Dette betyr at det avgjørende er om kravet er fremsatt mot Totalentreprenøren innenfor den aktuelle tidsrammen, ikke nødvendigvis at kravet samtidig er sendt til garantisten. Men i praktisk tvisteløsning er det likevel risikabelt å vente for lenge med garantioppfølgingen, fordi foreldelse og bevismessige spørsmål kan svekke gjennomslaget over tid. God kontraktsadministrasjon krever derfor både rask reklamasjon, tydelig kravsmarkering og løpende dokumentasjon av hva som er påberopt og når.
Fjerde ledd
Fjerde ledd er en oppryddingsregel med klar praktisk funksjon: Når sikkerheten er falt bort, og Totalentreprenøren deretter krever det, skal garantidokumentet returneres. Formålet er å avslutte garantiordningen ryddig når det ikke lenger foreligger et rettslig grunnlag for å opprettholde den. Selve tilbakeleveringen er ikke det som avgjør om garantien gjelder eller ikke, fordi gyldigheten i utgangspunktet følger av kontraktens tids- og ansvarsrammer. Men dokumenttilbakelevering er likevel viktig i praksis for å unngå unødige diskusjoner med garantisten og for å sikre korrekt administrativ avslutning i begge parters systemer.
Sett i sammenheng med
pkt. 7.4 Reduksjon av sikkerhetfungerer fjerde ledd som en avsluttende kontrollmekanisme: Partene må ta aktiv stilling til hvilke krav som faktisk står igjen, og unngå at sikkerhet blir stående høyere eller lenger enn nødvendig. Det samme hensynet må ses i lys av Byggherrens adgang til tilbakehold etterpkt. 28.3 Byggherrens tilbakeholdsrettog reglene om sluttoppgjør ipkt. 39.2 Betaling av sluttfaktura. Innsigelser og krav: alle disse bestemmelsene virker sammen for å balansere dekning av berettigede krav mot risikoen for at sikkerhetsbelastningen holdes oppe uten saklig grunn.