13.2.1 Prosjekteringskontrakten

Pkt. 13.2.1 beskriver hva tiltransport faktisk gjør med avtalen mot den prosjekterende: Fra tiltransporttidspunktet blir Totalentreprenøren ny kontraktspart i stedet for Byggherren. Formålet med regelen er å sikre at prosjektet kan gå videre uten kontraktsmessig tomrom, samtidig som det er klart hvem som kan kreve hva av hvem.

Kjernen er derfor ikke først og fremst teknisk prosjektering, men kontraktsbyttet:

• Den prosjekterende skal levere videre etter den kontrakten som allerede finnes.
• Totalentreprenøren overtar Byggherrens posisjon i denne kontrakten.
• Rettigheter og plikter følger med over i samme spor.

Hva regelen betyr i praksis

Når pkt. 13.2.1 sier at det "etableres et kontraktsforhold", betyr det at Totalentreprenøren og den prosjekterende nå står i et direkte kontraktsforhold. Når bestemmelsen videre sier at Totalentreprenøren trer inn i Byggherrens rettigheter og plikter, betyr det i praksis at:

• Totalentreprenøren får rett til å styre, følge opp og påberope mislighold etter prosjekteringskontrakten.
• Totalentreprenøren får plikt til å betale den prosjekterende for arbeid som omfattes av kontrakten etter tiltransport.
• Den prosjekterende beholder sine kontraktsrettigheter, inkludert innsigelser og misligholdsbeføyelser, men nå overfor Totalentreprenøren.

Dette gir en praktisk hovedregel: Den prosjekterende skal ikke komme dårligere ut fordi Byggherren velger tiltransport.

Vilkår, rettsvirkning og risiko

For at pkt. 13.2.1 skal få effekt, må tiltransport være avtalt etter rammene i pkt. 13.1. Når dette er oppfylt, er rettsvirkningen at kontraktsposisjonen flyttes fra Byggherren til Totalentreprenøren.

Det er viktig å skille mellom:

• grunnlag for krav: hvem som er rett kontraktspart og hvilket ansvar som følger av prosjekteringskontrakten,
• oppgjør/beregning: hvordan tid og penger senere håndteres i totalentreprisekontrakten mot Byggherren.

Risikoen for prosjektering før og etter tiltransport avklares ikke fullt ut i pkt. 13.2.1 alene. Dette må leses sammen med pkt. 13.1, pkt. 13.2.2, pkt. 24.1 og pkt. 24.2.

Betaling og utestående forhold ved tiltransport

I praktisk prosjektstyring oppstår det ofte spørsmål om hvem som skal betale hva når tiltransport gjennomføres midt i en pågående prosjekteringsfase.

En ryddig arbeidsmåte er:

• Byggherren gjør opp den delen som gjelder arbeid utført før tiltransport, med mindre annet er avtalt.
• Totalentreprenøren håndterer betaling for videre arbeid etter tiltransport.
• Partene lager en datert avgrensning av hva som er ferdig, pågår og gjenstår.

Hvis den prosjekterende hevder at det foreligger betalingsmislighold knyttet til perioden før tiltransport, kan dette i praksis påvirke fremdriften for hele prosjektet. Totalentreprenøren må da raskt vurdere om arbeid stopper opp, og om det må varsles krav om fristforlengelse og eventuelt kostnadskonsekvenser etter reglene i kapittel VII.

Praktiske konsekvenser på byggeplass og i prosjektering

Pkt. 13.2.1 får direkte effekt i tverrfaglig samhandling:

• Elektro: Dersom RIE avventer leveranser på grunn av uklarhet om oppgjør, kan tavlerom, føringsveier og grensesnitt mot automasjon stoppe opp.
• VVS: Uavklarte prosjekteringsleveranser kan forsinke sjaktkoordinering, aggregatplassering og kollisjonskontroll mot bæresystem.
• Grunnarbeider: Manglende avklaringer i geoteknisk prosjektering kan gi stopp i utgraving, sikring og massehåndtering.
• Betongarbeider: Sen eller ufullstendig detaljprosjektering kan ramme armering, utsparinger og innstøpningsgods, og skape omarbeid.
• Malere/overflatefag: Forsinket detaljering av underlag, fuktsikring og materialoverganger kan skyve ferdigstillelse og påvirke sluttfase.

Derfor er pkt. 13.2.1 i praksis en nøkkelregel for å holde flyt i leveransene, ikke bare en juridisk formalitet.

Varsel, frister og dokumentasjon

Bestemmelsen har ikke en egen detaljert fristmatrise, men den utløser behov for stram dokumentasjon fra dag én av tiltransporten.

Totalentreprenøren bør sikre:

• signert tiltransportdokument med tydelig virkningstidspunkt,
• oversikt over den prosjekterendes kontrakt (ytelser, honorarmodell, eventuelle sikkerhetskrav),
• statusprotokoll for hva som faktisk er utført ved tiltransport,
• plan for fakturaflyt og attestasjon etter tiltransport,
• løpende varsling uten ugrunnet opphold når forhold påvirker fremdrift eller kostnad.

Konsekvensen av svak dokumentasjon er ofte bevisproblem i ettertid. Det gjelder særlig ved tvist om:

• om en leveranse faktisk var ferdig før tiltransport,
• om forsinkelse skyldes gammel uenighet eller nytt mislighold,
• og om merkostnader skal bæres av Byggherren eller Totalentreprenøren.

Samspill med nærliggende punkt

Pkt. 13.2.1 må leses sammen med:

• pkt. 13.1 om når virkningene av tiltransport inntrer,
• pkt. 13.2.2 om at Totalentreprenørens ansvar overfor Byggherren består,
• pkt. 24.1 om risiko for prosjektering før tiltransport,
• pkt. 24.2 dersom partene avtaler at risiko også skal overtas for tidligere prosjektering,
• pkt. 42.1 om mangelsansvar i totalentreprisen.

Praktisk betyr dette at pkt. 13.2.1 bestemmer hvem som er kontraktspart i prosjekteringskontrakten, mens de økonomiske og tidsmessige konsekvensene mot Byggherren ofte avgjøres i samspill med de øvrige bestemmelsene.

Typisk scenario

Byggherren har brukt arkitekt, RIB, RIV og RIE frem til kontraktsinngåelse. Deretter tiltransporteres disse til Totalentreprenøren.

Etter kort tid stopper leveranser fra RIV fordi det er uenighet om en eldre faktura. Fremdriften rammes fordi elektro og betong venter på avklarte føringsveier og utsparinger.

I en slik situasjon bør Totalentreprenøren:

• avklare raskt hva tvisten gjelder og hvilken periode kravet knytter seg til,
• dokumentere konsekvenser i fremdriftsplan og produksjon,
• varsle relevante krav i tide,
• og sikre at prosjektet holdes i gang med minst mulig følgeskade.

Poenget er at pkt. 13.2.1 gir rammen for hvem som må håndtere den prosjekterende kontraktsmessig, men god kontraktsadministrasjon avgjør om dette blir et kontrollert forløp eller en kostbar produksjonsforstyrrelse.