Første ledd fastsetter at Totalunderentreprenøren skal dekke kostnadene ved
utbedringen. Det gjelder ikke bare selve reparasjonen, men også tilkomstutgifter,
utgifter til å konstatere mangelen og andre utgifter som er en direkte og
nødvendig følge av utbedringen.
I praksis betyr dette at hvis en mangel er vanskelig tilgjengelig, vil nødvendige
arbeider for å komme til normalt inngå i kostnadsansvaret. Samtidig setter
uttrykket "direkte og nødvendig" en grense: mer indirekte tapsposter faller
som utgangspunkt utenfor denne bestemmelsen og må vurderes etter andre regler,
blant annet pkt. 42.5 Erstatning ved mangel.
Annet ledd
Annet ledd gjelder når mangelen har ført til skade på andre deler av
kontraktsgjenstanden. Er slike skader dekket av forsikring som
Totalentreprenøren har tegnet, er Totalunderentreprenøren normalt ikke ansvarlig
for kostnadene ved utbedring av disse følgeskadene.
Leddet har et viktig unntak: Hvis mangelen skyldes forsett eller grov
uaktsomhet hos Totalunderentreprenøren, gjelder første ledd likevel fullt ut.
Da kan han ikke støtte seg på forsikringsdekningen for å redusere sitt ansvar.
Dette må ses i sammenheng med
pkt. 42.2.3 Unntak fra reklamasjonsbestemmelsene,
som også fremhever betydningen av forsett og grov uaktsomhet.
Spørsmål og svar
Hvilke kostnader omfattes av NS 8417 pkt. 42.3.2 første ledd?
Første ledd omfatter kostnader som er direkte knyttet til mangelsutbedringen:
selve utbedringsarbeidet, tilkomstutgifter, kostnader til å avdekke mangelen og
andre nødvendige følgekostnader.
Det avgjørende er om kostnaden er en direkte og nødvendig konsekvens av den
konkrete mangelen. Jo fjernere sammenheng, desto mindre grunnlag er det for
dekning etter denne regelen.
Hva menes med tilkomstutgifter i praksis?
Tilkomstutgifter er kostnader som må tas for å komme fysisk til mangelen for å
kunne utbedre den. Det kan for eksempel være demontering, frilegging eller
midlertidige tiltak som gjør arbeidet mulig.
Slike kostnader kan være betydelige, men er likevel en del av
utbedringsansvaret når de er nødvendige for å få rettet mangelen.
Dekker bestemmelsen alle økonomiske konsekvenser av en mangel?
Nei. Pkt. 42.3.2 dekker kostnader til selve utbedringen og direkte, nødvendige
følger av denne. Mer indirekte økonomiske tap faller normalt utenfor.
Hvordan virker regelen når følgeskader er dekket av forsikring?
Når mangelen har skadet andre deler av kontraktsgjenstanden, og disse skadene er
dekket av forsikring som Totalentreprenøren har tegnet, er
Totalunderentreprenøren som hovedregel ikke ansvarlig for utbedringskostnaden for
disse delene etter annet ledd.
Formålet er å avklare samspillet mellom kontraktsansvar og forsikringsdekning,
og å unngå at samme tap dekkes i flere spor.
Hva skjer hvis mangelen skyldes grov uaktsomhet eller forsett?
Da slår unntaket i annet ledd inn: første ledd gjelder likevel fullt ut.
Totalunderentreprenøren må da dekke kostnadene, også der følgeskader ellers ville
vært omfattet av forsikring.
Dette markerer at særlig klanderverdig opptreden ikke skal gi ansvarslette.
Hvordan henger pkt. 42.3.2 sammen med de øvrige utbedringsreglene?
Første ledd
Første ledd fastsetter at Totalunderentreprenøren skal dekke kostnadene ved utbedringen. Det gjelder ikke bare selve reparasjonen, men også tilkomstutgifter, utgifter til å konstatere mangelen og andre utgifter som er en direkte og nødvendig følge av utbedringen.
I praksis betyr dette at hvis en mangel er vanskelig tilgjengelig, vil nødvendige arbeider for å komme til normalt inngå i kostnadsansvaret. Samtidig setter uttrykket "direkte og nødvendig" en grense: mer indirekte tapsposter faller som utgangspunkt utenfor denne bestemmelsen og må vurderes etter andre regler, blant annet
pkt. 42.5 Erstatning ved mangel.Annet ledd
Annet ledd gjelder når mangelen har ført til skade på andre deler av kontraktsgjenstanden. Er slike skader dekket av forsikring som Totalentreprenøren har tegnet, er Totalunderentreprenøren normalt ikke ansvarlig for kostnadene ved utbedring av disse følgeskadene.
Leddet har et viktig unntak: Hvis mangelen skyldes forsett eller grov uaktsomhet hos Totalunderentreprenøren, gjelder første ledd likevel fullt ut. Da kan han ikke støtte seg på forsikringsdekningen for å redusere sitt ansvar. Dette må ses i sammenheng med
pkt. 42.2.3 Unntak fra reklamasjonsbestemmelsene, som også fremhever betydningen av forsett og grov uaktsomhet.Spørsmål og svar
Hvilke kostnader omfattes av NS 8417 pkt. 42.3.2 første ledd?
Første ledd omfatter kostnader som er direkte knyttet til mangelsutbedringen: selve utbedringsarbeidet, tilkomstutgifter, kostnader til å avdekke mangelen og andre nødvendige følgekostnader.
Det avgjørende er om kostnaden er en direkte og nødvendig konsekvens av den konkrete mangelen. Jo fjernere sammenheng, desto mindre grunnlag er det for dekning etter denne regelen.
Hva menes med tilkomstutgifter i praksis?
Tilkomstutgifter er kostnader som må tas for å komme fysisk til mangelen for å kunne utbedre den. Det kan for eksempel være demontering, frilegging eller midlertidige tiltak som gjør arbeidet mulig.
Slike kostnader kan være betydelige, men er likevel en del av utbedringsansvaret når de er nødvendige for å få rettet mangelen.
Dekker bestemmelsen alle økonomiske konsekvenser av en mangel?
Nei. Pkt. 42.3.2 dekker kostnader til selve utbedringen og direkte, nødvendige følger av denne. Mer indirekte økonomiske tap faller normalt utenfor.
Slike tap må eventuelt vurderes etter
pkt. 42.5 Erstatning ved mangel, avhengig av vilkårene der.Hvordan virker regelen når følgeskader er dekket av forsikring?
Når mangelen har skadet andre deler av kontraktsgjenstanden, og disse skadene er dekket av forsikring som Totalentreprenøren har tegnet, er Totalunderentreprenøren som hovedregel ikke ansvarlig for utbedringskostnaden for disse delene etter annet ledd.
Formålet er å avklare samspillet mellom kontraktsansvar og forsikringsdekning, og å unngå at samme tap dekkes i flere spor.
Hva skjer hvis mangelen skyldes grov uaktsomhet eller forsett?
Da slår unntaket i annet ledd inn: første ledd gjelder likevel fullt ut. Totalunderentreprenøren må da dekke kostnadene, også der følgeskader ellers ville vært omfattet av forsikring.
Dette markerer at særlig klanderverdig opptreden ikke skal gi ansvarslette.
Hvordan henger pkt. 42.3.2 sammen med de øvrige utbedringsreglene?
Pkt. 42.3.2 må leses sammen med
pkt. 42.3.1 TUEs plikt og rett til utbedringom hvem som skal utbedre, ogpkt. 42.3.3 Gjennomføringen av utbedringenom frister og praktisk gjennomføring.Hvis utbedring ikke skjer innen frist, får
pkt. 42.3.4 Erstatning ved unnlatt utbedringbetydning for hvilke kostnader som kan kreves dekket.