Første ledd sier at Totalunderentreprenøren som hovedregel har plikt til å
utbedre mangelen. Dette er utgangspunktet i systemet: feilen skal rettes, slik
at kontraktsgjenstanden bringes opp på avtalt nivå.
Leddet setter samtidig en grense. Hvis kostnadene ved utbedringen blir
uforholdsmessig store sammenlignet med det som faktisk oppnås, kan
utbedringsplikten falle bort. Vurderingen er konkret og må knyttes til hvilken
praktisk betydning mangelen har for funksjon, bruk og verdi.
Annet ledd
Annet ledd presiserer at Totalunderentreprenøren må utbedre også når partene er
uenige om det faktisk foreligger en mangel. Formålet er å hindre at en tvist om
ansvar stopper nødvendig arbeid og gjør situasjonen verre.
Samtidig verner regelen Totalunderentreprenøren: hvis det senere viser seg at
forholdet ikke var en kontraktsmangel, kan han kreve vederlag for arbeidet.
Derfor kan han kreve sikkerhetsstillelse fra Totalentreprenøren for et mulig
vederlagskrav før utbedringen utføres.
Tredje ledd
Tredje ledd slår fast at Totalentreprenøren som hovedregel ikke kan sette
utbedringsarbeidet bort til andre. Utgangspunktet er at
Totalunderentreprenøren skal få rette egne arbeider.
Unntaket er snevert: det må være tvingende nødvendig at utbedring skjer raskere
enn Totalunderentreprenøren har anledning til. Dette er en nødregel for
situasjoner med reelt hastebehov, ikke en generell adgang til å velge en annen
utførende.
Hovedregelen er at Totalunderentreprenøren har både plikt og rett til å utbedre
mangelen. Det betyr at feil i utgangspunktet skal rettes av den som har utført
arbeidet.
Samtidig kan utbedringsplikten falle bort hvis kostnaden blir
uforholdsmessig stor i forhold til resultatet av utbedringen.
Må Totalunderentreprenøren utbedre selv om partene er uenige om det er en mangel?
Ja. Etter annet ledd skal utbedring gjennomføres også ved uenighet om
mangelsspørsmålet. Dette skal sikre fremdrift og hindre at forholdet forverres
mens partene diskuterer ansvar.
Hvis det senere viser seg at forholdet ikke var en mangel, kan
Totalunderentreprenøren kreve penger for arbeidet. Derfor kan han kreve sikkerhet for et
mulig vederlagskrav.
Når kan Totalentreprenøren sette utbedringen bort til andre?
Det kan bare skje når det er tvingende nødvendig at utbedring skjer raskere enn
Totalunderentreprenøren har anledning til. Terskelen er høy, og regelen er ment
for reelle hastetilfeller.
I vanlige tilfeller må Totalunderentreprenøren få anledning til å utbedre selv.
Ved manglende oppfølging innen satt frist, må bestemmelsen sees sammen med
pkt. 42.3.4 Erstatning ved unnlatt utbedring.
Hvordan henger NS 8417 pkt. 42.3.1 sammen med reklamasjonsreglene?
Utbedringsreglene i pkt. 42.3.1 forutsetter at mangelen er påberopt på riktig
måte. Derfor må regelen leses sammen med
pkt. 42.2 Reklamasjon.
Hvis reklamasjon ikke er sendt i tide, kan det få direkte betydning for om
kravet på utbedring står seg.
Første ledd
Første ledd sier at Totalunderentreprenøren som hovedregel har plikt til å utbedre mangelen. Dette er utgangspunktet i systemet: feilen skal rettes, slik at kontraktsgjenstanden bringes opp på avtalt nivå.
Leddet setter samtidig en grense. Hvis kostnadene ved utbedringen blir uforholdsmessig store sammenlignet med det som faktisk oppnås, kan utbedringsplikten falle bort. Vurderingen er konkret og må knyttes til hvilken praktisk betydning mangelen har for funksjon, bruk og verdi.
Annet ledd
Annet ledd presiserer at Totalunderentreprenøren må utbedre også når partene er uenige om det faktisk foreligger en mangel. Formålet er å hindre at en tvist om ansvar stopper nødvendig arbeid og gjør situasjonen verre.
Samtidig verner regelen Totalunderentreprenøren: hvis det senere viser seg at forholdet ikke var en kontraktsmangel, kan han kreve vederlag for arbeidet. Derfor kan han kreve sikkerhetsstillelse fra Totalentreprenøren for et mulig vederlagskrav før utbedringen utføres.
Tredje ledd
Tredje ledd slår fast at Totalentreprenøren som hovedregel ikke kan sette utbedringsarbeidet bort til andre. Utgangspunktet er at Totalunderentreprenøren skal få rette egne arbeider.
Unntaket er snevert: det må være tvingende nødvendig at utbedring skjer raskere enn Totalunderentreprenøren har anledning til. Dette er en nødregel for situasjoner med reelt hastebehov, ikke en generell adgang til å velge en annen utførende.
Bestemmelsen må leses sammen med
pkt. 42.3.4 Erstatning ved unnlatt utbedring, som regulerer de ordinære tilfellene der utbedring ikke blir gjort innen frist. Ved påberopte mangler må reglene også ses i sammenheng medpkt. 42.2 Reklamasjon.Spørsmål og svar
Hva er hovedregelen i NS 8417 pkt. 42.3.1?
Hovedregelen er at Totalunderentreprenøren har både plikt og rett til å utbedre mangelen. Det betyr at feil i utgangspunktet skal rettes av den som har utført arbeidet.
Samtidig kan utbedringsplikten falle bort hvis kostnaden blir uforholdsmessig stor i forhold til resultatet av utbedringen.
Må Totalunderentreprenøren utbedre selv om partene er uenige om det er en mangel?
Ja. Etter annet ledd skal utbedring gjennomføres også ved uenighet om mangelsspørsmålet. Dette skal sikre fremdrift og hindre at forholdet forverres mens partene diskuterer ansvar.
Hvis det senere viser seg at forholdet ikke var en mangel, kan Totalunderentreprenøren kreve penger for arbeidet. Derfor kan han kreve sikkerhet for et mulig vederlagskrav.
Når kan Totalentreprenøren sette utbedringen bort til andre?
Det kan bare skje når det er tvingende nødvendig at utbedring skjer raskere enn Totalunderentreprenøren har anledning til. Terskelen er høy, og regelen er ment for reelle hastetilfeller.
I vanlige tilfeller må Totalunderentreprenøren få anledning til å utbedre selv. Ved manglende oppfølging innen satt frist, må bestemmelsen sees sammen med
pkt. 42.3.4 Erstatning ved unnlatt utbedring.Hvordan henger NS 8417 pkt. 42.3.1 sammen med reklamasjonsreglene?
Utbedringsreglene i pkt. 42.3.1 forutsetter at mangelen er påberopt på riktig måte. Derfor må regelen leses sammen med
pkt. 42.2 Reklamasjon.Hvis reklamasjon ikke er sendt i tide, kan det få direkte betydning for om kravet på utbedring står seg.