NS 8417 / 31 / 31.2

31.2 Pålegg om tidsmessig omlegging, herunder forsering

Første ledd

Første ledd gjelder situasjonen der TUE egentlig har krav på fristforlengelse, se pkt. 33.1 TUEs krav på fristforlengelse som følge av totalentreprenørens forhold, men der Totalentreprenøren likevel vil holde fast på dagmulktbelagte frister helt eller delvis. Regelen gir derfor Totalentreprenøren en tydelig rett til å styre tempoet når tid er kritisk i prosjektet.

Konsekvensen er at TUE kan bli pålagt å gjennomføre tiltak for å nå fristen som blir stående, selv om grunnlaget ellers ville gitt fristforlengelse. Siden dette er en endring etter rammen i pkt. 31.1 Retten til å pålegge endringer, må pålegget håndteres i endringssystemet, blant annet med riktig form etter pkt. 31.3 Endringsordre.

Annet ledd

Annet ledd åpner for at en endring også kan være tidsmessig omlegging av utførelsen, inkludert forsering. Dette må leses i sammenheng med pkt. 21.4 Totalentreprenørens samordningsplikt, fordi behovet ofte oppstår i grensesnitt mellom flere aktører eller aktiviteter.

I praksis betyr dette at Totalentreprenøren kan kreve at TUE endrer rekkefølge, ressursbruk eller fremdriftsopplegg for å få helheten i prosjektet til å fungere. Når omleggingen går utover det TUE måtte regne med i ordinær gjennomføring, er utgangspunktet at dette skal behandles som endring etter kontraktens regler.

Tredje ledd

Tredje ledd setter grensen for plikten til å følge pålegg etter første og annet ledd. TUE må bare forsere eller legge om så langt det kan skje innenfor forsvarlig fremdrift og er praktisk mulig uten urimelige oppofrelser.

Dette er en konkret vurdering i hvert prosjekt. Kvalitet, HMS, tilgjengelige ressurser, leveranser, tilgang til arbeidsområder og avhengigheter mot andre fag kan gjøre at bare deler av et pålegg lar seg gjennomføre forsvarlig.

Siste setning i tredje ledd gjelder tilfeller der samordningskrav flytter en dagmulktbelagt frist frem i tid. Da blir den nye fristen dagmulktsbelagt bare i den utstrekning fristen faktisk kan nås ved forsering innenfor grensene i samme ledd. Dagmulktsrisikoen knyttes altså til det som reelt er oppnåelig, ikke til et teoretisk maksimum.

Spørsmål og svar

Når kan Totalentreprenøren fastholde en dagmulktbelagt frist selv om Totalunderentreprenøren har krav på fristforlengelse?

Det kan skje etter første ledd i pkt. 31.2. Utgangspunktet er at Totalunderentreprenøren kan ha krav på fristforlengelse, men at Totalentreprenøren likevel kan pålegge at dagmulktbelagt frist helt eller delvis skal stå fast.

I praksis betyr dette at tidsstyring kan prioriteres foran ordinær forskyvning av frister. Siden dette er en endring, må det sees i sammenheng med pkt. 31.1 Retten til å pålegge endringer og formkravene i pkt. 31.3 Endringsordre.

Hva er forskjellen på omlegging etter pkt. 31.2 og vanlig samordning etter pkt. 21.4?

Vanlig samordning etter pkt. 21.4 Totalentreprenørens samordningsplikt er noe Totalunderentreprenøren må regne med i normal prosjektgjennomføring. Omlegging etter pkt. 31.2 annet ledd går lenger, fordi den kan innebære særskilte pålegg om ny rekkefølge og forsering.

Et praktisk eksempel er at Totalentreprenøren krever at tekniske fag flyttes frem i produksjonen for å løse et kritisk grensesnitt. Da er det ofte ikke bare koordinering, men en kontraktsrettslig endring som kan få betydning for både tid og vederlag.

Har Totalunderentreprenøren alltid plikt til å gjennomføre full forsering?

Nei. Tredje ledd setter en tydelig grense: plikten gjelder bare så langt forsering eller omlegging kan skje innenfor forsvarlig fremdrift og er praktisk mulig uten urimelige oppofrelser.

Det betyr at Totalunderentreprenøren må dokumentere konkret hva som faktisk lar seg gjøre, for eksempel med ressursplan, leveransetider, HMS-vurderinger og avhengigheter mot andre fag. Hvis bare deler av pålegget er forsvarlig gjennomførbart, er det normalt den delen som skal utføres.

Hva skjer med dagmulkt hvis en frist flyttes til et tidligere tidspunkt?

Når fristen flyttes frem på grunn av samordning etter annet ledd, blir den nye fristen bare dagmulktsbelagt i den utstrekning den faktisk kan nås med forsvarlig forsering innenfor rammene i tredje ledd.

Dette er viktig fordi dagmulktsansvar da knyttes til realistisk gjennomførbarhet. Vurderingen skal bygge på hva som reelt kunne oppnås i prosjektet, ikke på en teoretisk antakelse om maksimal kapasitet.

Hvordan bør Totalunderentreprenøren håndtere uklare eller uformelle pålegg?

Totalunderentreprenøren bør reagere raskt skriftlig og be om avklaring. Hvis pålegget ikke er gitt som endringsordre, er det særlig viktig å følge opp varslingsreglene i pkt. 32.2 TUEs varslingsplikt.

God praksis er å beskrive hva pålegget innebærer for fremdrift, kostnad og gjennomførbarhet i samme varsel. Det reduserer risikoen for uklarhet om både rettigheter og plikter senere i prosjektet.

Hvilken dokumentasjon bør partene sikre ved pålegg om omlegging eller forsering?

Begge parter bør sikre skriftlig sporbarhet fra start: konkret pålegg, oppdatert fremdriftsplan, ressursbehov, leveranseforutsetninger og løpende vurdering av hva som er praktisk mulig. Dette er særlig viktig ved uenighet om grensene i tredje ledd.

Totalunderentreprenøren bør også dokumentere grunnlaget for eventuelle krav etter pkt. 33.1 TUEs krav på fristforlengelse som følge av totalentreprenørens forhold og varsle uten ugrunnet opphold etter pkt. 5 Varsler og krav.

Relaterte bestemmelser