31.2 Pålegg om tidsmessig omlegging, herunder forsering
Første ledd
Første ledd gjelder situasjonen der TUE egentlig har krav på fristforlengelse,
se
pkt. 33.1 TUEs krav på fristforlengelse som følge av totalentreprenørens forhold,
men der Totalentreprenøren likevel vil holde fast på dagmulktbelagte frister
helt eller delvis. Regelen gir derfor Totalentreprenøren en tydelig rett til å
styre tempoet når tid er kritisk i prosjektet.
Konsekvensen er at TUE kan bli pålagt å gjennomføre tiltak for å nå fristen som
blir stående, selv om grunnlaget ellers ville gitt fristforlengelse. Siden dette
er en endring etter rammen i
pkt. 31.1 Retten til å pålegge endringer,
må pålegget håndteres i endringssystemet, blant annet med riktig form etter
pkt. 31.3 Endringsordre.
Annet ledd
Annet ledd åpner for at en endring også kan være tidsmessig omlegging av
utførelsen, inkludert forsering. Dette må leses i sammenheng med
pkt. 21.4 Totalentreprenørens samordningsplikt,
fordi behovet ofte oppstår i grensesnitt mellom flere aktører eller aktiviteter.
I praksis betyr dette at Totalentreprenøren kan kreve at TUE endrer rekkefølge,
ressursbruk eller fremdriftsopplegg for å få helheten i prosjektet til å fungere.
Når omleggingen går utover det TUE måtte regne med i ordinær gjennomføring, er
utgangspunktet at dette skal behandles som endring etter kontraktens regler.
Tredje ledd
Tredje ledd setter grensen for plikten til å følge pålegg etter første og annet
ledd. TUE må bare forsere eller legge om så langt det kan skje innenfor
forsvarlig fremdrift og er praktisk mulig uten urimelige oppofrelser.
Dette er en konkret vurdering i hvert prosjekt. Kvalitet, HMS, tilgjengelige
ressurser, leveranser, tilgang til arbeidsområder og avhengigheter mot andre fag
kan gjøre at bare deler av et pålegg lar seg gjennomføre forsvarlig.
Siste setning i tredje ledd gjelder tilfeller der samordningskrav flytter en
dagmulktbelagt frist frem i tid. Da blir den nye fristen dagmulktsbelagt bare i
den utstrekning fristen faktisk kan nås ved forsering innenfor grensene i samme
ledd. Dagmulktsrisikoen knyttes altså til det som reelt er oppnåelig, ikke til et
teoretisk maksimum.
Spørsmål og svar
Når kan Totalentreprenøren fastholde en dagmulktbelagt frist selv om Totalunderentreprenøren har krav på fristforlengelse?
Det kan skje etter første ledd i pkt. 31.2. Utgangspunktet er at
Totalunderentreprenøren kan ha krav på fristforlengelse, men at
Totalentreprenøren likevel kan pålegge at dagmulktbelagt frist helt eller delvis
skal stå fast.
Hva er forskjellen på omlegging etter pkt. 31.2 og vanlig samordning etter pkt. 21.4?
Vanlig samordning etter
pkt. 21.4 Totalentreprenørens samordningsplikt
er noe Totalunderentreprenøren må regne med i normal prosjektgjennomføring.
Omlegging etter pkt. 31.2 annet ledd går lenger, fordi den kan innebære særskilte
pålegg om ny rekkefølge og forsering.
Et praktisk eksempel er at Totalentreprenøren krever at tekniske fag flyttes frem
i produksjonen for å løse et kritisk grensesnitt. Da er det ofte ikke bare
koordinering, men en kontraktsrettslig endring som kan få betydning for både tid
og vederlag.
Har Totalunderentreprenøren alltid plikt til å gjennomføre full forsering?
Nei. Tredje ledd setter en tydelig grense: plikten gjelder bare så langt
forsering eller omlegging kan skje innenfor forsvarlig fremdrift og er praktisk
mulig uten urimelige oppofrelser.
Det betyr at Totalunderentreprenøren må dokumentere konkret hva som faktisk lar
seg gjøre, for eksempel med ressursplan, leveransetider, HMS-vurderinger og
avhengigheter mot andre fag. Hvis bare deler av pålegget er forsvarlig
gjennomførbart, er det normalt den delen som skal utføres.
Hva skjer med dagmulkt hvis en frist flyttes til et tidligere tidspunkt?
Når fristen flyttes frem på grunn av samordning etter annet ledd, blir den nye
fristen bare dagmulktsbelagt i den utstrekning den faktisk kan nås med forsvarlig
forsering innenfor rammene i tredje ledd.
Dette er viktig fordi dagmulktsansvar da knyttes til realistisk gjennomførbarhet.
Vurderingen skal bygge på hva som reelt kunne oppnås i prosjektet, ikke på en
teoretisk antakelse om maksimal kapasitet.
Hvordan bør Totalunderentreprenøren håndtere uklare eller uformelle pålegg?
Totalunderentreprenøren bør reagere raskt skriftlig og be om avklaring. Hvis
pålegget ikke er gitt som endringsordre, er det særlig viktig å følge opp
varslingsreglene i
pkt. 32.2 TUEs varslingsplikt.
God praksis er å beskrive hva pålegget innebærer for fremdrift, kostnad og
gjennomførbarhet i samme varsel. Det reduserer risikoen for uklarhet om både
rettigheter og plikter senere i prosjektet.
Hvilken dokumentasjon bør partene sikre ved pålegg om omlegging eller forsering?
Begge parter bør sikre skriftlig sporbarhet fra start: konkret pålegg, oppdatert
fremdriftsplan, ressursbehov, leveranseforutsetninger og løpende vurdering av hva
som er praktisk mulig. Dette er særlig viktig ved uenighet om grensene i tredje
ledd.
Første ledd
Første ledd gjelder situasjonen der TUE egentlig har krav på fristforlengelse, se
pkt. 33.1 TUEs krav på fristforlengelse som følge av totalentreprenørens forhold, men der Totalentreprenøren likevel vil holde fast på dagmulktbelagte frister helt eller delvis. Regelen gir derfor Totalentreprenøren en tydelig rett til å styre tempoet når tid er kritisk i prosjektet.Konsekvensen er at TUE kan bli pålagt å gjennomføre tiltak for å nå fristen som blir stående, selv om grunnlaget ellers ville gitt fristforlengelse. Siden dette er en endring etter rammen i
pkt. 31.1 Retten til å pålegge endringer, må pålegget håndteres i endringssystemet, blant annet med riktig form etterpkt. 31.3 Endringsordre.Annet ledd
Annet ledd åpner for at en endring også kan være tidsmessig omlegging av utførelsen, inkludert forsering. Dette må leses i sammenheng med
pkt. 21.4 Totalentreprenørens samordningsplikt, fordi behovet ofte oppstår i grensesnitt mellom flere aktører eller aktiviteter.I praksis betyr dette at Totalentreprenøren kan kreve at TUE endrer rekkefølge, ressursbruk eller fremdriftsopplegg for å få helheten i prosjektet til å fungere. Når omleggingen går utover det TUE måtte regne med i ordinær gjennomføring, er utgangspunktet at dette skal behandles som endring etter kontraktens regler.
Tredje ledd
Tredje ledd setter grensen for plikten til å følge pålegg etter første og annet ledd. TUE må bare forsere eller legge om så langt det kan skje innenfor forsvarlig fremdrift og er praktisk mulig uten urimelige oppofrelser.
Dette er en konkret vurdering i hvert prosjekt. Kvalitet, HMS, tilgjengelige ressurser, leveranser, tilgang til arbeidsområder og avhengigheter mot andre fag kan gjøre at bare deler av et pålegg lar seg gjennomføre forsvarlig.
Siste setning i tredje ledd gjelder tilfeller der samordningskrav flytter en dagmulktbelagt frist frem i tid. Da blir den nye fristen dagmulktsbelagt bare i den utstrekning fristen faktisk kan nås ved forsering innenfor grensene i samme ledd. Dagmulktsrisikoen knyttes altså til det som reelt er oppnåelig, ikke til et teoretisk maksimum.
Spørsmål og svar
Når kan Totalentreprenøren fastholde en dagmulktbelagt frist selv om Totalunderentreprenøren har krav på fristforlengelse?
Det kan skje etter første ledd i pkt. 31.2. Utgangspunktet er at Totalunderentreprenøren kan ha krav på fristforlengelse, men at Totalentreprenøren likevel kan pålegge at dagmulktbelagt frist helt eller delvis skal stå fast.
I praksis betyr dette at tidsstyring kan prioriteres foran ordinær forskyvning av frister. Siden dette er en endring, må det sees i sammenheng med
pkt. 31.1 Retten til å pålegge endringerog formkravene ipkt. 31.3 Endringsordre.Hva er forskjellen på omlegging etter pkt. 31.2 og vanlig samordning etter pkt. 21.4?
Vanlig samordning etter
pkt. 21.4 Totalentreprenørens samordningsplikter noe Totalunderentreprenøren må regne med i normal prosjektgjennomføring. Omlegging etter pkt. 31.2 annet ledd går lenger, fordi den kan innebære særskilte pålegg om ny rekkefølge og forsering.Et praktisk eksempel er at Totalentreprenøren krever at tekniske fag flyttes frem i produksjonen for å løse et kritisk grensesnitt. Da er det ofte ikke bare koordinering, men en kontraktsrettslig endring som kan få betydning for både tid og vederlag.
Har Totalunderentreprenøren alltid plikt til å gjennomføre full forsering?
Nei. Tredje ledd setter en tydelig grense: plikten gjelder bare så langt forsering eller omlegging kan skje innenfor forsvarlig fremdrift og er praktisk mulig uten urimelige oppofrelser.
Det betyr at Totalunderentreprenøren må dokumentere konkret hva som faktisk lar seg gjøre, for eksempel med ressursplan, leveransetider, HMS-vurderinger og avhengigheter mot andre fag. Hvis bare deler av pålegget er forsvarlig gjennomførbart, er det normalt den delen som skal utføres.
Hva skjer med dagmulkt hvis en frist flyttes til et tidligere tidspunkt?
Når fristen flyttes frem på grunn av samordning etter annet ledd, blir den nye fristen bare dagmulktsbelagt i den utstrekning den faktisk kan nås med forsvarlig forsering innenfor rammene i tredje ledd.
Dette er viktig fordi dagmulktsansvar da knyttes til realistisk gjennomførbarhet. Vurderingen skal bygge på hva som reelt kunne oppnås i prosjektet, ikke på en teoretisk antakelse om maksimal kapasitet.
Hvordan bør Totalunderentreprenøren håndtere uklare eller uformelle pålegg?
Totalunderentreprenøren bør reagere raskt skriftlig og be om avklaring. Hvis pålegget ikke er gitt som endringsordre, er det særlig viktig å følge opp varslingsreglene i
pkt. 32.2 TUEs varslingsplikt.God praksis er å beskrive hva pålegget innebærer for fremdrift, kostnad og gjennomførbarhet i samme varsel. Det reduserer risikoen for uklarhet om både rettigheter og plikter senere i prosjektet.
Hvilken dokumentasjon bør partene sikre ved pålegg om omlegging eller forsering?
Begge parter bør sikre skriftlig sporbarhet fra start: konkret pålegg, oppdatert fremdriftsplan, ressursbehov, leveranseforutsetninger og løpende vurdering av hva som er praktisk mulig. Dette er særlig viktig ved uenighet om grensene i tredje ledd.
Totalunderentreprenøren bør også dokumentere grunnlaget for eventuelle krav etter
pkt. 33.1 TUEs krav på fristforlengelse som følge av totalentreprenørens forholdog varsle uten ugrunnet opphold etterpkt. 5 Varsler og krav.