31.1 Retten til å pålegge endringer

Første ledd

Første ledd har én enkel hovedregel: Totalentreprenøren kan pålegge endringer ved endringsordre. Det betyr at kontrakten kan justeres underveis uten at partene må forhandle frem en helt ny avtale hver gang behovet endrer seg.

For TUE er dette en arbeidsplikt så lenge pålegget holder seg innenfor endringsreglene. Hvordan en endringsordre skal gis, følger av pkt. 31.3 Endringsordre. Hvis et pålegg ikke kommer i riktig form, må TUE likevel håndtere det etter reglene om irregulær endring, se pkt. 32.1 Endring i form av pålegg og pkt. 32.2 TUEs varslingsplikt.

Annet ledd

Annet ledd forklarer hva en endring kan bestå i. Endringen kan være et tillegg, et bytte av løsning, en justering av kvalitet eller utførelse, eller at en ytelse tas ut. Bestemmelsen gir derfor Totalentreprenøren et bredt styringsrom i gjennomføringen av prosjektet.

Samtidig er poenget at dette fortsatt er endringer innenfor samme kontrakt. Når ytelser tas ut i større omfang, må grensen mot avbestilling vurderes konkret i lys av pkt. 44 Avbestilling.

Tredje ledd

Tredje ledd setter de viktigste grensene for endringsadgangen. En endring må ha sammenheng med det kontrakten omfatter, og den kan ikke være av vesentlig annen art enn det opprinnelig avtalte arbeidet. Totalentreprenøren kan med andre ord ikke bruke endringsreglene til å pålegge TUE en helt annen type entreprise.

Leddet har også en økonomisk grense: Hvis ikke annet er avtalt, kan Totalentreprenøren ikke pålegge endringer utover 20 prosent netto tillegg til kontraktssummen. "Netto" betyr at tillegg og fradrag må ses samlet, slik at det er den samlede økonomiske virkningen som er avgjørende.

Når pålegget har betydning for fremdriften, må pkt. 31.1 ses i sammenheng med reglene om tidsmessig omlegging og forsering i pkt. 31.2 Pålegg om tidsmessig omlegging, herunder forsering og reglene om fristforlengelse i pkt. 33.1 TUEs krav på fristforlengelse som følge av totalentreprenørens forhold.

Fjerde ledd

Fjerde ledd gjelder regulerbare poster med enhetspriser. Vanlige avvik mellom anslått og faktisk mengde er ikke automatisk en endring. Først når avviket i vesentlig grad overstiger det TUE burde ha tatt i betraktning ved kontraktsinngåelsen, blir avviket behandlet som en endring etter pkt. 31.1.

Dette skiller mellom normal kalkulasjonsrisiko og avvik som flytter kontraktens balanse. I praksis blir vurderingen konkret, og partene bør derfor dokumentere forutsetningene sine tydelig tidlig i prosjektet.

Spørsmål og svar

Når kan Totalentreprenøren pålegge endringer etter pkt. 31.1?

Totalentreprenøren kan pålegge endringer når dette skjer som endringsordre og endringen holder seg innenfor rammene i pkt. 31.1. Kjernen er at endringen må ha sammenheng med kontrakten og ikke være av vesentlig annen art enn det som opprinnelig er avtalt.

I praksis bør Totalunderentreprenøren alltid kontrollere at pålegget er tydelig og kontraktsmessig, og knytte vurderingen opp mot pkt. 31.3 Endringsordre.

Hva betyr det at endringen ikke kan være av "vesentlig annen art"?

Det betyr at Totalentreprenøren ikke kan bruke endringsreglene til å flytte arbeidet over i et helt annet faglig eller teknisk spor enn det Totalunderentreprenøren opprinnelig priset og tok ansvar for.

Vurderingen er konkret. Et nytt arbeid som fortsatt ligger naturlig i samme ytelse, vil ofte være innenfor. Et pålegg som i realiteten gjør oppdraget til en annen entreprise, ligger normalt utenfor pkt. 31.1.

Hvordan fungerer 20-prosentregelen i pkt. 31.1?

Regelen setter en grense for hvor mye Totalentreprenøren kan pålegge i endringer uten særskilt avtale: normalt ikke mer enn 20 prosent netto tillegg til kontraktssummen. "Netto" betyr at tillegg og fradrag ses samlet.

Et praktisk poeng er derfor å føre løpende oversikt over alle endringsposter. Det gjør det enklere å avklare tidlig om partene er i ferd med å passere grensen og om det trengs ny avtale for overskytende arbeid.

Er alle mengdeavvik på regulerbare poster en endring?

Nei. Pkt. 31.1 fjerde ledd sier at vanlige avvik på regulerbare poster ikke automatisk er endring. Avviket må i vesentlig grad overstige det Totalunderentreprenøren burde ha tatt i betraktning ved kontraktsinngåelsen.

Dette betyr at normal kalkulasjonsusikkerhet ligger hos Totalunderentreprenøren, mens ekstraordinære avvik kan utløse endringsrettslige konsekvenser.

Hva bør Totalunderentreprenøren gjøre hvis et pålegg er uklart eller gitt i feil form?

Totalunderentreprenøren bør reagere raskt skriftlig. Hvis pålegget ikke er gitt som en tydelig endringsordre, må det håndteres etter reglene om irregulær endring og varslingsplikt, særlig pkt. 32.1 Endring i form av pålegg og pkt. 32.2 TUEs varslingsplikt.

Samtidig bør konsekvenser for tid og fremdrift dokumenteres løpende, og ved behov vurderes sammen med pkt. 33.1 TUEs krav på fristforlengelse som følge av totalentreprenørens forhold og pkt. 31.2 Pålegg om tidsmessig omlegging, herunder forsering.