Pkt. 6 er en generell beregningsregel som gjelder på tvers av hele kontrakten. Den
er kort i ordlyden, men har stor praktisk betydning fordi mange rettigheter i NS 8407
er knyttet til frister. Dersom siste fristdag faller på lørdag, helligdag eller
høytidsdag, løper fristen først ut nærmeste påfølgende virkedag. Hovedpoenget er at
partene ikke skal tape krav eller innsigelser bare fordi siste dag faller på en dag
der ordinær kontraktsoppfølging typisk er redusert.
Regelen flytter bare fristens utløpstidspunkt. Den endrer ikke selve fristens lengde,
og den gir ikke en generell rett til "ekstra dager" ellers i løpet av fristperioden.
Det er bare når siste dag treffer en dag som er nevnt i pkt. 6, at fristen skyves
frem. Treffes ikke siste dag av regelen, løper fristen ut som normalt.
Et viktig praktisk punkt er dokumentasjon. Selv om fristen etter pkt. 6 løper til
neste virkedag, må den parten som varsler eller fremsetter krav fortsatt kunne bevise
at meldingen er sendt i tide og til riktig adressat etter
pkt. 5 Varsler og krav. God praksis er derfor å
sende før kontortidens slutt, bruke en sporbar kanal, og lagre kvittering eller annen
bekreftelse.
Praktiske eksempler
Praktiske eksempler viser hvordan dette slår ut i hverdagen. Dersom en 14-dagersfrist
for innsigelse ender på en lørdag, kan meldingen gis mandag (forutsatt at mandag er
virkedag) uten at fristen er oversittet. Dersom fristen ender på 17. mai, flyttes
utløpet til første virkedag etter høytidsdagen. Dersom fristen ender på skjærtorsdag,
vil den normalt løpe videre gjennom langfredag, påskehelgen og eventuelt 2. påskedag,
slik at utløpet blir første virkedag etter denne sammenhengende rekken av fridager.
Et annet typisk tilfelle er når en frist ender på søndag etter en hektisk periode med
endringsdiskusjoner. Da kan varsel eller svar gis mandag, og det er fortsatt rettidig.
Men hvis parten venter til tirsdag uten at mandagen var helligdag eller høytidsdag,
er fristen i utgangspunktet oversittet. Pkt. 6 er altså en sikkerhet for å fange opp situasjonene hvor siste
dag havner på en uvanlig dag hvor prosjektadministrasjonen typisk ikke arbeider, ikke en generell "slakkregel" for sen håndtering.
For både Byggherren og Totalentreprenøren er den tryggeste strategien fortsatt å varsle
tidlig og ikke planlegge levering helt på fristens ytterkant. Tidlig håndtering gir
bedre fremdriftsstyring, mindre prosessrisiko og færre tvister om rene
fristspørsmål.
Pkt. 6 er en generell beregningsregel som gjelder på tvers av hele kontrakten. Den er kort i ordlyden, men har stor praktisk betydning fordi mange rettigheter i NS 8407 er knyttet til frister. Dersom siste fristdag faller på lørdag, helligdag eller høytidsdag, løper fristen først ut nærmeste påfølgende virkedag. Hovedpoenget er at partene ikke skal tape krav eller innsigelser bare fordi siste dag faller på en dag der ordinær kontraktsoppfølging typisk er redusert.
Regelen flytter bare fristens utløpstidspunkt. Den endrer ikke selve fristens lengde, og den gir ikke en generell rett til "ekstra dager" ellers i løpet av fristperioden. Det er bare når siste dag treffer en dag som er nevnt i pkt. 6, at fristen skyves frem. Treffes ikke siste dag av regelen, løper fristen ut som normalt.
I praksis brukes pkt. 6 særlig sammen med varslings- og innsigelsesreglene i
pkt. 5 Varsler og krav, men også i fristregler om fremdrift, endringer, sluttoppgjør og tvister, se blant annetpkt. 21 Fremdrift og samordning,pkt. 33 Fristforlengelse,pkt. 35 Uenighet om endringer mv.,pkt. 39 Sluttoppgjørogpkt. 50 Tvister. Når en slik frist ville ha endt på en ikke-virkedag, flyttes utløpet automatisk til første virkedag etterpå.Et viktig praktisk punkt er dokumentasjon. Selv om fristen etter pkt. 6 løper til neste virkedag, må den parten som varsler eller fremsetter krav fortsatt kunne bevise at meldingen er sendt i tide og til riktig adressat etter
pkt. 5 Varsler og krav. God praksis er derfor å sende før kontortidens slutt, bruke en sporbar kanal, og lagre kvittering eller annen bekreftelse.Praktiske eksempler
Praktiske eksempler viser hvordan dette slår ut i hverdagen. Dersom en 14-dagersfrist for innsigelse ender på en lørdag, kan meldingen gis mandag (forutsatt at mandag er virkedag) uten at fristen er oversittet. Dersom fristen ender på 17. mai, flyttes utløpet til første virkedag etter høytidsdagen. Dersom fristen ender på skjærtorsdag, vil den normalt løpe videre gjennom langfredag, påskehelgen og eventuelt 2. påskedag, slik at utløpet blir første virkedag etter denne sammenhengende rekken av fridager.
Et annet typisk tilfelle er når en frist ender på søndag etter en hektisk periode med endringsdiskusjoner. Da kan varsel eller svar gis mandag, og det er fortsatt rettidig. Men hvis parten venter til tirsdag uten at mandagen var helligdag eller høytidsdag, er fristen i utgangspunktet oversittet. Pkt. 6 er altså en sikkerhet for å fange opp situasjonene hvor siste dag havner på en uvanlig dag hvor prosjektadministrasjonen typisk ikke arbeider, ikke en generell "slakkregel" for sen håndtering.
For både Byggherren og Totalentreprenøren er den tryggeste strategien fortsatt å varsle tidlig og ikke planlegge levering helt på fristens ytterkant. Tidlig håndtering gir bedre fremdriftsstyring, mindre prosessrisiko og færre tvister om rene fristspørsmål.