Første ledd fastslår at materialer Byggherren har levert, og som ikke medgår til
kontraktsgjenstanden, fortsatt er Byggherrens eiendom. Bestemmelsen hindrer at
Totalentreprenøren får disposisjonsrett over overskuddsmaterialer bare fordi de
har vært i hans produksjonsområde. Praktisk betyr dette at restmaterialer må
håndteres i tråd med avtalte instrukser fra Byggherren.
Annet ledd
Annet ledd bestemmer at gamle materialer som fjernes ved ombygging eller
reparasjon tilfaller Totalentreprenøren, med unntak for regningsarbeider. Her er
utgangspunktet altså motsatt av første ledd: det som tas ut under arbeidene går
normalt over til Totalentreprenøren som en del av produksjonsøkonomien.
Unntaket for regningsarbeid er viktig fordi kostnads- og oppgjørslogikken da er
en annen. Der oppgjøret skjer på medgått tid og kost, er det mindre grunnlag for
at Totalentreprenøren i tillegg skal beholde verdien av materialer som fjernes,
med mindre dette er særskilt avtalt.
Dette leddet gjør det ekstra viktig å avtale håndtering av rivemasser og
gjenbrukbare komponenter konkret i konkurransegrunnlag og kontraktsoppfølging.
I rehabiliteringsprosjekter kan verdien i utrangerte materialer variere mye, og
uklare avtaler kan skape betydelige uenigheter om hvem som har krav på
salgsinntekter, hvem som bærer transport- og deponeringskostnader, og hvordan
miljøkrav til sortering skal oppfylles. Tydelig kontraktsregulering av disse
punktene er derfor ofte avgjørende for å unngå konflikt om verdier som i sum kan
bli større enn partene først antar.
Første ledd
Første ledd fastslår at materialer Byggherren har levert, og som ikke medgår til kontraktsgjenstanden, fortsatt er Byggherrens eiendom. Bestemmelsen hindrer at Totalentreprenøren får disposisjonsrett over overskuddsmaterialer bare fordi de har vært i hans produksjonsområde. Praktisk betyr dette at restmaterialer må håndteres i tråd med avtalte instrukser fra Byggherren.
Annet ledd
Annet ledd bestemmer at gamle materialer som fjernes ved ombygging eller reparasjon tilfaller Totalentreprenøren, med unntak for regningsarbeider. Her er utgangspunktet altså motsatt av første ledd: det som tas ut under arbeidene går normalt over til Totalentreprenøren som en del av produksjonsøkonomien.
Unntaket for regningsarbeid er viktig fordi kostnads- og oppgjørslogikken da er en annen. Der oppgjøret skjer på medgått tid og kost, er det mindre grunnlag for at Totalentreprenøren i tillegg skal beholde verdien av materialer som fjernes, med mindre dette er særskilt avtalt.
Dette leddet gjør det ekstra viktig å avtale håndtering av rivemasser og gjenbrukbare komponenter konkret i konkurransegrunnlag og kontraktsoppfølging. I rehabiliteringsprosjekter kan verdien i utrangerte materialer variere mye, og uklare avtaler kan skape betydelige uenigheter om hvem som har krav på salgsinntekter, hvem som bærer transport- og deponeringskostnader, og hvordan miljøkrav til sortering skal oppfylles. Tydelig kontraktsregulering av disse punktene er derfor ofte avgjørende for å unngå konflikt om verdier som i sum kan bli større enn partene først antar.