Første ledd gir Byggherren en uttrykkelig rett til å avbestille hele eller
deler av arbeidet. Dette er en kontraktsrett, ikke et mislighold, og den kan
brukes selv om Totalentreprenøren oppfyller korrekt. Samtidig stiller leddet et
klart formkrav: avbestilling skal være skriftlig og gis så tidlig som mulig.
Formålet er å begrense unødige kostnader i kontraktskjeden, fordi sen beskjed
typisk fører til at Totalentreprenøren rekker å binde kapasitet, kontrahere
kontraktsmedhjelpere og pådra seg tap som ellers kunne vært unngått.
I praksis bør skriftlig avbestilling være konkret på omfang, tidspunkt og
grensesnitt mot det som fortsatt skal utføres. Uklare avbestillingsmeldinger
fører ofte til etterfølgende uenighet om hva som var "utgåtte arbeider" og hva
som bare var utsatt eller omprosjektert.
Annet ledd
Annet ledd trekker den sentrale grensen mellom avbestilling og vanlige
endringer. Dersom samlet netto reduksjon i vederlaget er under 15 prosent av
kontraktssummen, skal reduksjonen behandles etter endringsreglene, jf.
pkt. 31 Endringer. Når reduksjonen når 15
prosent eller mer, blir hele reduksjonen behandlet som delvis avbestilling.
Dette betyr at terskelen får stor økonomisk betydning for begge parter.
Byggherren kan ikke splitte opp reduksjoner i mange små vedtak for å omgå
avbestillingsreglene hvis nettoeffekten samlet passerer grensen. Motsatt må
Totalentreprenøren dokumentere beregningen av samlet nettoeffekt for å kunne
kreve rettslig riktig oppgjørsmodell.
Tredje ledd
Tredje ledd fastslår at Totalentreprenøren ved avbestilling har krav på
erstatning for det økonomiske tapet som avbestillingen faktisk medfører.
Bestemmelsen skal i hovedsak stille Totalentreprenøren som om det avbestilte
volumet var gjennomført, samtidig som tapsbegrensningsplikten ligger i bunnen.
Det er derfor ikke automatikk i et bestemt prosentpåslag; det avgjørende er
dokumentert tap, inkludert relevante kostnader i egen organisasjon og i
kontraktskjeden.
Ved utmålingen blir det ofte spørsmål om tapt dekningsbidrag, rigg- og
administrasjonskostnader, kostnader mot kontraktsmedhjelpere og eventuelle
fradrag for kapasitet som faktisk ble brukt i andre lønnsomme oppdrag. Bestemmelsen
belønner altså ikke passivitet: både tapsdokumentasjon og tapsbegrensning får
stor vekt.
Fjerde ledd
Fjerde ledd (om sideentreprenører før overtakelse) setter en viktig skranke:
før overtakelse kan Byggherren som utgangspunkt ikke la andre utføre avtalte
ytelser som ligger i Totalentreprenørens kontrakt. Dette verner
Totalentreprenørens avtalte produksjons- og fremdriftsansvar og hindrer at
Byggherren i realiteten "tar ut" arbeid for så å gi samme arbeid til andre uten
et korrekt oppgjør.
Bestemmelsen må ses i sammenheng med unntaket ved misligholdt utbedringsplikt,
jf. pkt. 20.5 Totalentreprenørens utbedringsplikt.
Der utbedringssporet svikter, kan Byggherren i visse tilfeller gå utenom
Totalentreprenøren. Utenfor slike tilfeller vil direkte bruk av andre før
overtakelse ofte være et kontraktsbrudd med eget erstatningspotensial.
Første ledd
Første ledd gir Byggherren en uttrykkelig rett til å avbestille hele eller deler av arbeidet. Dette er en kontraktsrett, ikke et mislighold, og den kan brukes selv om Totalentreprenøren oppfyller korrekt. Samtidig stiller leddet et klart formkrav: avbestilling skal være skriftlig og gis så tidlig som mulig. Formålet er å begrense unødige kostnader i kontraktskjeden, fordi sen beskjed typisk fører til at Totalentreprenøren rekker å binde kapasitet, kontrahere kontraktsmedhjelpere og pådra seg tap som ellers kunne vært unngått.
I praksis bør skriftlig avbestilling være konkret på omfang, tidspunkt og grensesnitt mot det som fortsatt skal utføres. Uklare avbestillingsmeldinger fører ofte til etterfølgende uenighet om hva som var "utgåtte arbeider" og hva som bare var utsatt eller omprosjektert.
Annet ledd
Annet ledd trekker den sentrale grensen mellom avbestilling og vanlige endringer. Dersom samlet netto reduksjon i vederlaget er under 15 prosent av kontraktssummen, skal reduksjonen behandles etter endringsreglene, jf.
pkt. 31 Endringer. Når reduksjonen når 15 prosent eller mer, blir hele reduksjonen behandlet som delvis avbestilling.Dette betyr at terskelen får stor økonomisk betydning for begge parter. Byggherren kan ikke splitte opp reduksjoner i mange små vedtak for å omgå avbestillingsreglene hvis nettoeffekten samlet passerer grensen. Motsatt må Totalentreprenøren dokumentere beregningen av samlet nettoeffekt for å kunne kreve rettslig riktig oppgjørsmodell.
Tredje ledd
Tredje ledd fastslår at Totalentreprenøren ved avbestilling har krav på erstatning for det økonomiske tapet som avbestillingen faktisk medfører. Bestemmelsen skal i hovedsak stille Totalentreprenøren som om det avbestilte volumet var gjennomført, samtidig som tapsbegrensningsplikten ligger i bunnen. Det er derfor ikke automatikk i et bestemt prosentpåslag; det avgjørende er dokumentert tap, inkludert relevante kostnader i egen organisasjon og i kontraktskjeden.
Ved utmålingen blir det ofte spørsmål om tapt dekningsbidrag, rigg- og administrasjonskostnader, kostnader mot kontraktsmedhjelpere og eventuelle fradrag for kapasitet som faktisk ble brukt i andre lønnsomme oppdrag. Bestemmelsen belønner altså ikke passivitet: både tapsdokumentasjon og tapsbegrensning får stor vekt.
Fjerde ledd
Fjerde ledd (om sideentreprenører før overtakelse) setter en viktig skranke: før overtakelse kan Byggherren som utgangspunkt ikke la andre utføre avtalte ytelser som ligger i Totalentreprenørens kontrakt. Dette verner Totalentreprenørens avtalte produksjons- og fremdriftsansvar og hindrer at Byggherren i realiteten "tar ut" arbeid for så å gi samme arbeid til andre uten et korrekt oppgjør.
Bestemmelsen må ses i sammenheng med unntaket ved misligholdt utbedringsplikt, jf.
pkt. 20.5 Totalentreprenørens utbedringsplikt. Der utbedringssporet svikter, kan Byggherren i visse tilfeller gå utenom Totalentreprenøren. Utenfor slike tilfeller vil direkte bruk av andre før overtakelse ofte være et kontraktsbrudd med eget erstatningspotensial.