Første ledd gir Byggherren en subsidiær mangelbeføyelse når utbedring ikke kan
kreves fullt ut. Utgangspunktet i standarden er fortsatt at mangler skal
utbedres, men i noen situasjoner er dette ikke praktisk eller økonomisk
forsvarlig. Da trer prisavslag inn som en måte å gjenopprette den økonomiske
balansen i kontrakten uten å kreve fysisk retting av hele avviket.
Første ledd må leses tett sammen med
pkt. 42.3.1 Totalentreprenørens plikt og rett til utbedring,
fordi vilkåret typisk er at utbedringskostnaden blir uforholdsmessig, eller at
Byggherren bare har grunnlag for delvis utbedring. Prisavslag er altså ikke en
fri valgrett ved enhver mangel; det er en konsekvens av at utbedringssporet i den
konkrete situasjonen ikke gir en hensiktsmessig løsning.
Annet ledd
Annet ledd fastsetter hvordan prisavslaget skal beregnes. Størrelsen på
prisavslaget skal i utgangspunktet knyttes til den
verdireduksjonen mangelen representerer for bygget eller anlegget. Denne
vurderingen er ofte skjønnsmessig, særlig i tilfeller hvor funksjonen i hovedsak
opprettholdes, men leveransen likevel ikke er kontraktsmessig. Verdireduksjon kan
derfor i praksis måtte beregnes med støtte i takster, markedsvurderinger,
driftskonsekvenser og prosjektets konkrete formål.
Annet ledd setter samtidig en nedre grense: Prisavslaget skal minst tilsvare den
besparelsen Totalentreprenøren har oppnådd ved å levere mindre eller annen ytelse
enn avtalt. Dette hindrer at Totalentreprenøren får økonomisk gevinst av
mangelfull oppfyllelse i tilfeller der markedsverdien i liten grad påvirkes.
I mange saker vil en kombinasjon av delvis utbedring og prisavslag være den mest
praktiske løsningen. Da utbedres det som kan og bør rettes, mens restavviket
håndteres økonomisk. En slik kombinasjon må dokumenteres tydelig slik at partene
er enige om hvilke forhold som er fysisk rettet, og hvilke som endelig er
kompensert gjennom prisavslag.
Første ledd
Første ledd gir Byggherren en subsidiær mangelbeføyelse når utbedring ikke kan kreves fullt ut. Utgangspunktet i standarden er fortsatt at mangler skal utbedres, men i noen situasjoner er dette ikke praktisk eller økonomisk forsvarlig. Da trer prisavslag inn som en måte å gjenopprette den økonomiske balansen i kontrakten uten å kreve fysisk retting av hele avviket.
Første ledd må leses tett sammen med
pkt. 42.3.1 Totalentreprenørens plikt og rett til utbedring, fordi vilkåret typisk er at utbedringskostnaden blir uforholdsmessig, eller at Byggherren bare har grunnlag for delvis utbedring. Prisavslag er altså ikke en fri valgrett ved enhver mangel; det er en konsekvens av at utbedringssporet i den konkrete situasjonen ikke gir en hensiktsmessig løsning.Annet ledd
Annet ledd fastsetter hvordan prisavslaget skal beregnes. Størrelsen på prisavslaget skal i utgangspunktet knyttes til den verdireduksjonen mangelen representerer for bygget eller anlegget. Denne vurderingen er ofte skjønnsmessig, særlig i tilfeller hvor funksjonen i hovedsak opprettholdes, men leveransen likevel ikke er kontraktsmessig. Verdireduksjon kan derfor i praksis måtte beregnes med støtte i takster, markedsvurderinger, driftskonsekvenser og prosjektets konkrete formål.
Annet ledd setter samtidig en nedre grense: Prisavslaget skal minst tilsvare den besparelsen Totalentreprenøren har oppnådd ved å levere mindre eller annen ytelse enn avtalt. Dette hindrer at Totalentreprenøren får økonomisk gevinst av mangelfull oppfyllelse i tilfeller der markedsverdien i liten grad påvirkes.
I mange saker vil en kombinasjon av delvis utbedring og prisavslag være den mest praktiske løsningen. Da utbedres det som kan og bør rettes, mens restavviket håndteres økonomisk. En slik kombinasjon må dokumenteres tydelig slik at partene er enige om hvilke forhold som er fysisk rettet, og hvilke som endelig er kompensert gjennom prisavslag.