Første ledd pålegger Byggherren å sette en rimelig frist for
Totalentreprenørens utbedring. Fristsettingen er sentral fordi den markerer når
Byggherren kan gå videre til subsidiære beføyelser dersom utbedring ikke skjer.
Hva som er rimelig må vurderes konkret ut fra mangelens art, omfang, nødvendig
mobilisering og praktiske forhold ved gjennomføringen.
En for kort frist kan i seg selv skape tvist og forsinke utbedringen. Derfor må
fristvurderingen være realistisk, samtidig som den skal sikre fremdrift.
Totalentreprenøren må på sin side reagere raskt dersom han mener fristen er
uforsvarlig kort; passivitet kan bli oppfattet som aksept av fristen.
For mangler som påberopes ved overtakelsen bør fristspørsmålet normalt fanges opp
i overtakelsesprotokollen, jf.
pkt. 37.2 Protokoll fra forretningen, slik at
partene får et tydelig felles utgangspunkt for oppfølgingen.
Regelen er likevel balansert med et vernehensyn for Byggherren. Hvis utsatt samlet
utbedring innebærer klar ulempe, for eksempel risiko for skadeutvikling eller
betydelig driftsforstyrrelse, må utbedring skje tidligere. Vurderingen beror på
en konkret interesseavveining mellom effektiv prosjektgjennomføring og
Byggherrens behov for løpende funksjon.
Etter samlet utbedring kan hver av partene kreve felles befaring. Dette er et
praktisk kontrollpunkt som reduserer risiko for senere uenighet om hva som
faktisk er rettet og hva som eventuelt gjenstår.
I praksis betyr dette at Byggherren må åpne for tilgang, men
Totalentreprenøren må planlegge arbeidene slik at ulemper begrenses innenfor det
som er mulig og rimelig. Tidspunkt, rigg, avstengninger og HMS-tiltak må derfor
avklares i god tid. Kostnader til nødvendige tilpasninger vurderes i lys av
kostnadsregelen i
pkt. 42.3.2 Kostnadene ved utbedringen.
God samhandling etter tredje ledd er ofte det som avgjør om en mangelsak løses
raskt og effektivt, eller eskalerer til tvist om frister og erstatning etter
pkt. 42.3.4 Erstatning ved unnlatt utbedring.
Første ledd
Første ledd pålegger Byggherren å sette en rimelig frist for Totalentreprenørens utbedring. Fristsettingen er sentral fordi den markerer når Byggherren kan gå videre til subsidiære beføyelser dersom utbedring ikke skjer. Hva som er rimelig må vurderes konkret ut fra mangelens art, omfang, nødvendig mobilisering og praktiske forhold ved gjennomføringen.
En for kort frist kan i seg selv skape tvist og forsinke utbedringen. Derfor må fristvurderingen være realistisk, samtidig som den skal sikre fremdrift. Totalentreprenøren må på sin side reagere raskt dersom han mener fristen er uforsvarlig kort; passivitet kan bli oppfattet som aksept av fristen.
For mangler som påberopes ved overtakelsen bør fristspørsmålet normalt fanges opp i overtakelsesprotokollen, jf.
pkt. 37.2 Protokoll fra forretningen, slik at partene får et tydelig felles utgangspunkt for oppfølgingen.Annet ledd
Annet ledd gir adgang til samlet utbedring av mangler som er påberopt etter overtakelsen, så lenge dette ikke er til klar ulempe for Byggherren. Hensikten er å legge til rette for effektiv gjennomføring: flere mindre feil kan rettes i én samlet operasjon, i stedet for gjentatte enkeltinngrep som skaper unødig ressursbruk for begge parter.
Regelen er likevel balansert med et vernehensyn for Byggherren. Hvis utsatt samlet utbedring innebærer klar ulempe, for eksempel risiko for skadeutvikling eller betydelig driftsforstyrrelse, må utbedring skje tidligere. Vurderingen beror på en konkret interesseavveining mellom effektiv prosjektgjennomføring og Byggherrens behov for løpende funksjon.
Etter samlet utbedring kan hver av partene kreve felles befaring. Dette er et praktisk kontrollpunkt som reduserer risiko for senere uenighet om hva som faktisk er rettet og hva som eventuelt gjenstår.
Tredje ledd
Tredje ledd pålegger Byggherren å gi nødvendig adkomst slik at utbedring kan gjennomføres. Samtidig skal utbedringen utføres på en måte som tar hensyn til Byggherrens bruk av kontraktsgjenstanden. Bestemmelsen legger dermed opp til koordinering, ikke ensidig styring fra én av partene.
I praksis betyr dette at Byggherren må åpne for tilgang, men Totalentreprenøren må planlegge arbeidene slik at ulemper begrenses innenfor det som er mulig og rimelig. Tidspunkt, rigg, avstengninger og HMS-tiltak må derfor avklares i god tid. Kostnader til nødvendige tilpasninger vurderes i lys av kostnadsregelen i
pkt. 42.3.2 Kostnadene ved utbedringen.God samhandling etter tredje ledd er ofte det som avgjør om en mangelsak løses raskt og effektivt, eller eskalerer til tvist om frister og erstatning etter
pkt. 42.3.4 Erstatning ved unnlatt utbedring.