Pkt. 42.2.4 tydeliggjør at reklamasjon etter standarden og foreldelse etter loven
er to forskjellige fristsystemer som løper side om side. Et krav kan derfor være
reklamert i tide etter kapittel 42, men likevel gå tapt fordi foreldelsesfristen
ikke er avbrutt. Bestemmelsen er kort i ordlyd, men har stor praktisk betydning i
tvister om eldre mangler.
Etter hovedreglene i foreldelsesloven løper den ordinære foreldelsesfristen som
utgangspunkt fra tidspunktet kravet tidligst kunne vært gjort gjeldende. I
entreprisesammenheng vil dette ofte knyttes til overtakelsen. For skjulte mangler
kan tilleggsfrist etter loven få betydning, men også den må håndteres aktivt.
Byggherren kan derfor ikke nøye seg med å sende reklamasjon; han må i tillegg
vurdere behovet for rettslige skritt eller annen gyldig fristavbrytelse.
I praksis betyr dette at partene må føre et «dobbelt fristregnskap». Etter
pkt. 42.2.2 Senere reklamasjon
må reklamasjon sendes innen rimelig tid og innen absolutt frist. Parallelt må man
kontrollere om foreldelsesfristen nærmer seg, og ved behov avbryte denne
selvstendig. Oversittelse på ett av sporene kan være nok til rettstap.
Bestemmelsen er også viktig når partene forhandler om ansvar uten å bli enige.
Langvarige realitetsdrøftelser stopper ikke automatisk foreldelse. Dersom
Byggherren vil være sikker på å holde kravet i live, må foreldelse avbrytes på en
måte loven aksepterer. Dette er særlig aktuelt i kompliserte mangelsaker hvor
årsaksbildet avklares gradvis over tid.
Pkt. 42.2.4 tydeliggjør at reklamasjon etter standarden og foreldelse etter loven er to forskjellige fristsystemer som løper side om side. Et krav kan derfor være reklamert i tide etter kapittel 42, men likevel gå tapt fordi foreldelsesfristen ikke er avbrutt. Bestemmelsen er kort i ordlyd, men har stor praktisk betydning i tvister om eldre mangler.
Etter hovedreglene i foreldelsesloven løper den ordinære foreldelsesfristen som utgangspunkt fra tidspunktet kravet tidligst kunne vært gjort gjeldende. I entreprisesammenheng vil dette ofte knyttes til overtakelsen. For skjulte mangler kan tilleggsfrist etter loven få betydning, men også den må håndteres aktivt. Byggherren kan derfor ikke nøye seg med å sende reklamasjon; han må i tillegg vurdere behovet for rettslige skritt eller annen gyldig fristavbrytelse.
I praksis betyr dette at partene må føre et «dobbelt fristregnskap». Etter
pkt. 42.2.2 Senere reklamasjonmå reklamasjon sendes innen rimelig tid og innen absolutt frist. Parallelt må man kontrollere om foreldelsesfristen nærmer seg, og ved behov avbryte denne selvstendig. Oversittelse på ett av sporene kan være nok til rettstap.Bestemmelsen er også viktig når partene forhandler om ansvar uten å bli enige. Langvarige realitetsdrøftelser stopper ikke automatisk foreldelse. Dersom Byggherren vil være sikker på å holde kravet i live, må foreldelse avbrytes på en måte loven aksepterer. Dette er særlig aktuelt i kompliserte mangelsaker hvor årsaksbildet avklares gradvis over tid.