42.2 Reklamasjon

Sist gjennomgått: 6. mars 2026Skrevet av: Morten Engervik

Beslutningsdiagram for reklamasjonsløpet i pkt. 42.2

Beslutningsdiagram for hovedløpet i pkt. 42.2

Generelt om Punkt 42.2 Reklamasjon

Pkt. 42.2 er rammen rundt hele reklamasjonssystemet i kapittel 42. Selv om de konkrete fristene står i underpunktene, er funksjonen til pkt. 42.2 å samle reglene i én struktur: først reklamasjon ved overtakelse, deretter reklamasjon for mangler som oppdages senere, så unntak ved særlig klanderverdige forhold og til slutt forholdet til foreldelsesloven.

I praksis må Byggherren ofte håndtere flere frister samtidig. I tillegg til fristene i underpunktene kan foreldelse løpe parallelt, og det hjelper ikke at man har reklamert etter standarden dersom foreldelse ikke er avbrutt i tide. Reklamasjon avbryter ikke foreldelse! Bestemmelsen må derfor alltid leses sammen med pkt. 42.2.4 Forholdet til foreldelsesloven. For profesjonelle parter betyr dette at friststyring må være en løpende del av prosjektadministrasjonen, ikke noe som vurderes først når tvisten er et faktum.

Reglene i pkt. 42.2 bygger også på et bevishensyn. Tidlig og presis reklamasjon gjør det enklere å undersøke årsak, ansvar og omfang mens forholdene fortsatt er ferske. Det er en hovedgrunn til at standarden har stramme krav ved overtakelse og en løpende aktivitetsplikt etter overtakelse. For partene er dette i praksis en oppfordring til å etablere gode rutiner for kontroll, skriftlighet og dokumentlagring gjennom hele reklamasjonsperioden, i tråd med pkt. 5 Varsler og krav og pkt. 37.1 Overtakelsesforretning.

I den daglige prosjektstyringen er det nyttig å se reklamasjon etter pkt. 42.2 som et system med fire samtidige kontrollspørsmål som må besvares riktig for hver enkelt mangel: For det første om forholdet skulle vært fanget opp i overtakelsesfasen etter pkt. 42.2.1 Reklamasjon ved overtakelse, for det andre om det er varslet raskt nok etter at mangelen ble eller burde blitt oppdaget etter pkt. 42.2.2 Senere reklamasjon, for det tredje om den absolutte reklamasjonsfristen fortsatt er åpen, og for det fjerde om kravet uansett kan være rammet av foreldelse etter pkt. 42.2.4 Forholdet til foreldelsesloven. Denne strukturen forklarer hvorfor Byggherren ikke kan vente med en samlet "sluttreklamasjon" mot slutten av femårsperioden: den relative fristen løper løpende for hver mangel, og passivitet på ett forhold kan derfor føre til rettstap selv om andre forhold fortsatt er i tide. Samtidig må varslene være så tydelige at Totalentreprenøren forstår hva som påberopes, hvor i kontraktsgjenstanden feilen ligger og at Byggherren vil gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende, uten at alle tekniske årsaksforhold må være endelig avklart i første melding. I praktiske tvister oppstår det ofte usikkerhet rundt når fristen faktisk begynte å løpe, og da får dokumenterte undersøkelser, intern avvikshåndtering, protokoller og sporbare meldinger stor betydning for bevisbildet. Et viktig tillegg er at utbedringer kan gi en ny reklamasjonsperiode for den konkrete delen som er utbedret, men bare innen den avgrensningen som følger av pkt. 42.2.2 Senere reklamasjon og pkt. 42.3 Utbedring, slik at partene må skille tydelig mellom "opprinnelig del" og "utbedret del" i logg og korrespondanse. Dersom mangelen derimot skyldes forsett eller grov uaktsomhet hos Totalentreprenøren, kan Byggherren i visse tilfeller komme gjennom selv om ordinære reklamasjonsfrister er oversittet, jf. pkt. 42.2.3 Unntak fra reklamasjonsbestemmelsene, men dette er et snevert unntak som ikke bør brukes som erstatning for gode rutiner. Hovedbildet er derfor at partene bør behandle reklamasjon som kontinuerlig kontraktsoppfølging, ikke som en engangshandling, og at rettighetene i pkt. 42.3 Utbedring, pkt. 42.4 Prisavslag og pkt. 42.5 Erstatning ved mangel i praksis står og faller på om frist- og varslingsdisciplinen etter pkt. 42.2 er fulgt.

Innholdsfortegnelse:

Spørsmål og svar

Hva er hovedpoenget med pkt. 42.2 Reklamasjon?

Pkt. 42.2 er "inngangsporten" til alle mangelskrav etter overtakelse. Bestemmelsen forteller ikke bare at Byggherren må reklamere, men også at reklamasjon må skje i riktig tid og på riktig måte for at krav skal overleve.

I praksis binder pkt. 42.2 sammen reglene i pkt. 42.2.1 Reklamasjon ved overtakelse, pkt. 42.2.2 Senere reklamasjon, pkt. 42.2.3 Unntak fra reklamasjonsbestemmelsene og pkt. 42.2.4 Forholdet til foreldelsesloven. Mister Byggherren fristene her, hjelper det ikke at mangelen ellers er reell.

Når må Byggherren reklamere allerede ved overtakelse?

Byggherren må reklamere senest ved avslutningen av overtakelsesforretningen for mangler som er oppdaget, eller som burde vært oppdaget der og da. Dette følger av pkt. 42.2.1 Reklamasjon ved overtakelse og samspillet med pkt. 37.1 Overtakelsesforretning.

En typisk fallgruve er å tro at man kan "ta det senere" i en e-post etter overtakelsen. For forhold som skulle vært fanget opp ved overtakelsen, kan retten da være tapt selv om meldingen sendes kort tid etterpå.

Hva betyr fristen "innen rimelig tid" etter pkt. 42.2.2?

Fristen betyr at Byggherren må reagere innen en praktisk forsvarlig tid etter at mangelen er, eller burde vært, oppdaget. Det er ikke krav om umiddelbar varsling, men Byggherren kan heller ikke vente lenge uten god grunn.

Hvor mye tid som er "rimelig", avhenger blant annet av mangelens art, behov for undersøkelser og hvor klart avviket er. Poenget er at Byggherren kan bruke noe tid på å avklare om det faktisk foreligger mangel, men ikke så lenge at Totalentreprenøren mister muligheten til å kontrollere forholdet mens bevisene er ferske.

Hvordan virker den absolutte femårsfristen i reklamasjonssystemet?

Den absolutte fristen setter en ytre grense: reklamasjon kan normalt ikke fremsettes senere enn fem år etter overtakelse, jf. pkt. 42.2.2 Senere reklamasjon. Dette gjelder selv om mangelen oppdages sent.

Fristen løper parallelt med "innen rimelig tid"-kravet. Det betyr at Byggherren må oppfylle begge krav samtidig. Oppdages en mangel nær femårsfristen, kan den praktiske konsekvensen være at varsel må sendes svært raskt.

Kan Byggherren samle flere mangler i én sen reklamasjon?

Som hovedregel nei. Hver mangel får sin egen relative reklamasjonsfrist, slik at Byggherren må varsle løpende etter hvert som manglene oppdages eller burde vært oppdaget.

En samlet reklamasjon sent i perioden kan derfor bli for sen for flere av forholdene, selv om enkelte nyere mangler fortsatt er innen frist. God praksis er å sende separate eller fortløpende varsler med tydelig identifikasjon av hvert forhold.

Hvilke krav stilles til innholdet i en reklamasjon?

Reklamasjonen bør være konkret nok til at Totalentreprenøren forstår hva som påberopes: hvor mangelen er, hva avviket består i, og at Byggherren vil gjøre kravet gjeldende. Byggherren trenger normalt ikke å ha full teknisk årsaksanalyse klar i første varsel.

For å redusere tvister om form og tidspunkt bør varsling skje skriftlig og etter systematikken i pkt. 5 Varsler og krav. Ved overtakelse må mangler i tillegg fremgå av protokollen, jf. pkt. 37.2 Protokoll fra forretningen og pkt. 42.2.1 Reklamasjon ved overtakelse.

Hva skjer med reklamasjonsfristen etter utbedring?

For den delen som faktisk er utbedret, løper det en ny femårsperiode fra avslutningen av utbedringsarbeidet, men med den begrensningen som følger av pkt. 42.2.2 Senere reklamasjon. Dette skal gi Byggherren vern hvis det oppstår nye mangler i den utbedrede delen.

I praksis bør partene dokumentere nøyaktig hva som er utbedret, når arbeidene ble avsluttet, og hvilke deler som ikke er berørt. Uten slik avgrensning oppstår ofte uenighet om hvilken frist som gjelder.

Gjelder det egne regler for arbeider som utføres etter overtakelse?

Ja. For arbeider som etter avtale utføres etter overtakelse, løper reklamasjonsfristen fra avslutningen av den aktuelle delen, jf. pkt. 42.2.2 Senere reklamasjon.

Det er viktig å skille mellom utsatte arbeider og mangler ved allerede overtatt arbeid. Dersom dette blandes, kan partene feilberegne frister og enten fremme for sene krav eller avvise krav som faktisk er i tide.

Når kan Byggherren gjøre krav gjeldende selv om fristene er oversittet?

Unntaket er når mangelen skyldes forsett eller grov uaktsomhet hos Totalentreprenøren, jf. pkt. 42.2.3 Unntak fra reklamasjonsbestemmelsene. Da kan Byggherren i utgangspunktet komme gjennom selv om ordinære reklamasjonsfrister er brutt.

Dette er likevel et snevert og beviskrevende spor. I praktisk kontraktsstyring bør Byggherren derfor alltid legge opp til rettidig reklamasjon, og se unntaket som en sikkerhetsventil, ikke som normal strategi.

Hvorfor er det ikke nok å reklamere i tide etter NS 8407?

Fordi foreldelse løper parallelt. Selv om Byggherren har reklamert innen fristene i pkt. 42.2, kan kravet gå tapt dersom foreldelsesfristen ikke avbrytes i tide, jf. pkt. 42.2.4 Forholdet til foreldelsesloven.

Praktisk betyr dette at Byggherren må ha to løp samtidig: ett for reklamasjon og ett for foreldelsesavbrudd. Ved tvist om ansvar bør partene tidlig vurdere prosessuelle skritt, ikke bare videre tekniske undersøkelser.