NS 8407 / 42

42 Mangel ved kontraktsgjenstanden

Sist gjennomgått: 6. mars 2026Skrevet av: Morten Engervik

Beslutningsdiagram for reklamasjon og mangelsbeføyelser i pkt. 42

Beslutningsdiagram for hovedløpet i pkt. 42

Åpne i full størrelse

Generelt om Punkt 42 Mangel ved kontraktsgjenstanden

Pkt. 42 er kjernen i standardens system for håndtering av mangler etter overtakelse. Bestemmelsen følger en fast logikk: Først må det avklares om det faktisk foreligger en mangel, deretter om Byggherren har reklamert i tide, og til slutt hvilke beføyelser som kan brukes i den konkrete situasjonen. Denne rekkefølgen er viktig i praksis, fordi et ellers berettiget mangelskrav kan falle bort dersom fristene i reklamasjonsreglene ikke overholdes.

I den praktiske kontraktshåndteringen er samspillet mellom bestemmelsene ofte avgjørende. Vurderingen av om det foreligger mangel skjer med utgangspunkt i pkt. 14 Kontraktsgjenstanden, mens tidspunktet og rammene for kontroll av mangler ved overtakelse henger tett sammen med pkt. 37.1 Overtakelsesforretning, pkt. 37.2 Protokoll fra forretningen og pkt. 37.3 Byggherrens rett til å nekte overtakelse. Etter overtakelse flyttes hovedvekten over på reklamasjon, utbedring, prisavslag og erstatning.

For å forstå hvor streng virkning reklamasjonsreglene har i praksis, må pkt. 42.2 Reklamasjon leses som en sammenhengende fristmekanisme der flere vilkår virker samtidig: Ved overtakelse er utgangspunktet i pkt. 42.2.1 Reklamasjon ved overtakelse at Byggherren må melde mangler som er oppdaget, eller som burde vært oppdaget, senest når forretningen avsluttes, og dette henger tett sammen med kravene til gjennomføring og dokumentkontroll i pkt. 37.1 Overtakelsesforretning. Etter overtakelse går systemet over i en løpende vurdering etter pkt. 42.2.2 Senere reklamasjon, der Byggherren må varsle innen rimelig tid etter at mangelen er eller burde vært oppdaget, samtidig som femårsfristen setter en ytre grense som normalt ikke kan fravikes. Dette betyr i realiteten at hver enkelt mangel får sin egen relative frist, og at passivitet på ett forhold ikke kan repareres ved å sende et senere, samlet varsel. Reglene for varsling og hvem varsel må rettes til bør derfor håndteres etter pkt. 5 Varsler og krav, slik at Byggherren kan dokumentere både innhold og tidspunkt dersom det senere oppstår tvist. I tillegg må partene være oppmerksomme på at utbedring kan utløse ny, men begrenset reklamasjonsperiode for den aktuelle delen etter pkt. 42.3 Utbedring og reglene i pkt. 42.2.2 Senere reklamasjon, mens arbeider som etter avtale utføres etter overtakelse får egen frist fra avslutningen av disse arbeidene. Selv når reklamasjonsreglene er strenge, finnes det et viktig korrektiv i pkt. 42.2.3 Unntak fra reklamasjonsbestemmelsene, som kan holde krav i live ved forsett eller grov uaktsomhet hos Totalentreprenøren, men dette opphever ikke behovet for løpende og ryddig kontraktsoppfølging. Til slutt må hele reklamasjonsbildet alltid holdes opp mot pkt. 42.2.4 Forholdet til foreldelsesloven, fordi et krav kan være reklamert i tide etter standarden og likevel gå tapt ved foreldelse dersom nødvendige skritt ikke tas innen lovens frister.

Innholdsfortegnelse:

Relaterte bestemmelser