35.2 Totalentreprenørens søksmål

Pkt. 35.2 er en preklusiv prosessregel som betyr at Totalentreprenøren kan tape kravet sitt hvis han ikke følger reglene. Når Byggherren avslår et varsel etter pkt. 32.2 Totalentreprenørens varslingsplikt, eller avslår krav om fristforlengelse eller vederlagsjustering etter pkt. 33 Fristforlengelse og pkt. 34 Vederlagsjustering, er det ikke nok at Totalentreprenøren er uenig. Han må også ta bestemte rettslige skritt innen bestemte frister.

Bestemmelsen gir to alternative veier. Alternativ a er å kreve avgjørelse av oppmann etter pkt. 50.3 Midlertidig tvisteløsning før overtakelse. Alternativ b er å iverksette ordinær rettergang (rettssak/søksmål) eller voldgift etter pkt. 50.4 Tvisteløsning, senest åtte måneder etter overtakelse av hele kontraktsgjenstanden, med mindre partene avtaler en lengre frist.

Fristutgangspunktet i bokstav b er overtakelse av hele kontraktsgjenstanden, ikke når den enkelte deltvisten oppstod. Dette gjør bestemmelsen praktisk viktig i sluttfasen av prosjektet: Totalentreprenøren må ha kontroll på både overtakelsestidspunkt og hvilke tvister som fortsatt er uavklarte.

Konsekvensen av passivitet er streng. Tar Totalentreprenøren verken oppmannssporet eller søksmålssporet innen fristen, taper han kravet mot Byggherren. Det gjelder selv om kravet i utgangspunktet kunne vært materielt godt begrunnet.

I praksis bør pkt. 35.2 håndteres sammen med systematikken i pkt. 39 Sluttoppgjør, slik at uenigheter blir identifisert tidlig, dokumentert tydelig og fulgt opp med rett prosesskritt før fristene løper ut.