Første ledd etablerer hovedregelen i konfliktsporet derom det er uenighet: Selv om Byggherren avslår
et varsel etter
pkt. 32.2 Totalentreprenørens varslingsplikt,
skal Totalentreprenøren normalt utføre eller fortsette å utføre det omtvistede
arbeidet. Det samme gjelder når partene er uenige om størrelsen på krav om
fristforlengelse eller vederlagsjustering.
Kjernen er at fremdriften i prosjektet prioriteres foran en umiddelbar avklaring
av hvem som har rett i tvisten. Bestemmelsen reduserer risikoen for at arbeidene
stopper opp mens partene diskuterer klassifisering av endring, omfang av
konsekvens eller beregning av krav.
Annet ledd gir Byggherren adgang til å pålegge at det omtvistede arbeidet
utsettes. Dette er et praktisk unntak fra hovedregelen i første ledd. Formålet er
typisk å kjøpe tid til avklaring av faktum, prosjekteringsgrunnlag eller
konsekvensene av den påståtte endringen før arbeidet eventuelt settes i gang.
Når Byggherren bruker denne retten, ligger risikoen for valg av utsettelse hos
Byggherren. En utsettelse kan derfor utløse krav for Totalentreprenøren etter
pkt. 33 Fristforlengelse
og
pkt. 34 Vederlagsjustering
hvis utsettelsen fører til forsinkelse eller merkostnader.
Utsettelsespålegg bør håndteres tydelig og skriftlig i tråd med
pkt. 5 Varsler og krav,
slik at det er etterprøvbart hva som faktisk er besluttet, fra hvilket tidspunkt,
og for hvilke arbeider.
Tredje ledd
Tredje ledd balanserer utførelsesplikten ved å gi Totalentreprenøren rett til å
kreve sikkerhet for verdien av det omtvistede kravet. Dette er et
likviditetsvern: Totalentreprenøren skal ikke fullt ut bære risikoen når
han samtidig er pålagt å produsere videre under uenighet.
Sikkerhetsspørsmålet må ses i sammenheng med
pkt. 7 Partenes sikkerhetsstillelse.
Standarden angir ikke en detaljert modell for beregning av beløpet i pkt. 35.1,
men i praksis må kravet være konkret, begrunnet og forholdsmessig opp mot den
omtvistede verdien.
Dersom Byggherren ikke stiller sikkerhet uten ugrunnet opphold, kan
Totalentreprenøren innstille utførelsen av de arbeidene tvisten gjelder. Dette
skjer på Totalentreprenørens egen risiko. Tar han feil om grunnlaget, kan
konsekvensen bli ansvar for Byggherrens merkostnader. Tar han rett, står han
sterkere i oppgjøret fordi han hadde kontraktsmessig grunnlag for å stanse den
omtvistede delen.
Unntaket for statlige og kommunale byggherrer, samt foretak som ikke kan slås
konkurs, betyr at disse normalt ikke må stille slik tilleggssikkerhet. For
Totalentreprenøren flytter dette tyngdepunktet mot god løpende dokumentasjon og
aktiv oppfølging av krav etter
pkt. 35.2 Totalentreprenørens søksmål.
Første ledd
Første ledd etablerer hovedregelen i konfliktsporet derom det er uenighet: Selv om Byggherren avslår et varsel etter
pkt. 32.2 Totalentreprenørens varslingsplikt, skal Totalentreprenøren normalt utføre eller fortsette å utføre det omtvistede arbeidet. Det samme gjelder når partene er uenige om størrelsen på krav om fristforlengelse eller vederlagsjustering.Kjernen er at fremdriften i prosjektet prioriteres foran en umiddelbar avklaring av hvem som har rett i tvisten. Bestemmelsen reduserer risikoen for at arbeidene stopper opp mens partene diskuterer klassifisering av endring, omfang av konsekvens eller beregning av krav.
Regelen må leses sammen med
pkt. 32.3 Byggherrens svarplikt,pkt. 33 Fristforlengelseogpkt. 34 Vederlagsjustering: Tvisten kan leve videre i oppgjøret, men produksjonen skal som utgangspunkt gå.Annet ledd
Annet ledd gir Byggherren adgang til å pålegge at det omtvistede arbeidet utsettes. Dette er et praktisk unntak fra hovedregelen i første ledd. Formålet er typisk å kjøpe tid til avklaring av faktum, prosjekteringsgrunnlag eller konsekvensene av den påståtte endringen før arbeidet eventuelt settes i gang.
Når Byggherren bruker denne retten, ligger risikoen for valg av utsettelse hos Byggherren. En utsettelse kan derfor utløse krav for Totalentreprenøren etter
pkt. 33 Fristforlengelseogpkt. 34 Vederlagsjusteringhvis utsettelsen fører til forsinkelse eller merkostnader.Utsettelsespålegg bør håndteres tydelig og skriftlig i tråd med
pkt. 5 Varsler og krav, slik at det er etterprøvbart hva som faktisk er besluttet, fra hvilket tidspunkt, og for hvilke arbeider.Tredje ledd
Tredje ledd balanserer utførelsesplikten ved å gi Totalentreprenøren rett til å kreve sikkerhet for verdien av det omtvistede kravet. Dette er et likviditetsvern: Totalentreprenøren skal ikke fullt ut bære risikoen når han samtidig er pålagt å produsere videre under uenighet.
Sikkerhetsspørsmålet må ses i sammenheng med
pkt. 7 Partenes sikkerhetsstillelse. Standarden angir ikke en detaljert modell for beregning av beløpet i pkt. 35.1, men i praksis må kravet være konkret, begrunnet og forholdsmessig opp mot den omtvistede verdien.Dersom Byggherren ikke stiller sikkerhet uten ugrunnet opphold, kan Totalentreprenøren innstille utførelsen av de arbeidene tvisten gjelder. Dette skjer på Totalentreprenørens egen risiko. Tar han feil om grunnlaget, kan konsekvensen bli ansvar for Byggherrens merkostnader. Tar han rett, står han sterkere i oppgjøret fordi han hadde kontraktsmessig grunnlag for å stanse den omtvistede delen.
Unntaket for statlige og kommunale byggherrer, samt foretak som ikke kan slås konkurs, betyr at disse normalt ikke må stille slik tilleggssikkerhet. For Totalentreprenøren flytter dette tyngdepunktet mot god løpende dokumentasjon og aktiv oppfølging av krav etter
pkt. 35.2 Totalentreprenørens søksmål.