Hvis oppgjøret må skje etter regningsarbeid, men Totalentreprenøren mener deler av
regningsreglene ikke lar seg anvende fullt ut, skal han sende begrunnet varsel uten
ugrunnet opphold. Uansett skal Byggherren holdes løpende orientert om
kostnadsutviklingen. Poenget er å gi Byggherren reell mulighet til kontroll og til å
vurdere avbøtende tiltak underveis.
Tredje ledd
Tredje ledd pålegger Totalentreprenøren en aktiv tapsbegrensnings- og
forebyggingsplikt. Han skal med rimelige tiltak begrense virkningen av forhold som
gir grunnlag for vederlagsjustering.
Dette betyr at et krav ikke bare vurderes ut fra hva som faktisk kostet mer, men også
om kostnadsøkningen kunne vært redusert med rimelige grep. I praksis blir derfor
løpende beslutningslogg, fremdriftsoppfølging og dokumentasjon av avbøtende tiltak
viktige bevis for både grunnlag og omfang av kravet.
Første ledd
Første ledd slår fast hovedmodellen: Vederlagsjustering skal skje etter
pkt. 34.3 Vederlagsjustering ved anvendelige enhetspriserogpkt. 34.4 Vederlagsjustering når det ikke foreligger anvendelige enhetspriser, med mindre Byggherren har akseptert tilbud etterpkt. 34.2.1 Avtalt vederlagsjustering.Dette gir et tydelig hierarki: først avtale om justeringen, hvis ikke avtale så standardens beregningsregler.
Annet ledd
Annet ledd gjelder særlig krav om nedsatt produktivitet og forstyrrelser på annet arbeid etter
pkt. 34.1.3 Særskilt varsel om økte utgifter til rigg og drift mv.. Her skal reglene i pkt. 34.3 og pkt. 34.4 brukes så langt de passer.Hvis oppgjøret må skje etter regningsarbeid, men Totalentreprenøren mener deler av regningsreglene ikke lar seg anvende fullt ut, skal han sende begrunnet varsel uten ugrunnet opphold. Uansett skal Byggherren holdes løpende orientert om kostnadsutviklingen. Poenget er å gi Byggherren reell mulighet til kontroll og til å vurdere avbøtende tiltak underveis.
Tredje ledd
Tredje ledd pålegger Totalentreprenøren en aktiv tapsbegrensnings- og forebyggingsplikt. Han skal med rimelige tiltak begrense virkningen av forhold som gir grunnlag for vederlagsjustering.
Dette betyr at et krav ikke bare vurderes ut fra hva som faktisk kostet mer, men også om kostnadsøkningen kunne vært redusert med rimelige grep. I praksis blir derfor løpende beslutningslogg, fremdriftsoppfølging og dokumentasjon av avbøtende tiltak viktige bevis for både grunnlag og omfang av kravet.
Beslutningsdiagram: Beregningsløp i pkt. 34.2.2
Åpne i full størrelse