33.8 Forsering ved uberettiget avslag

Pkt. 33.8 regulerer hva som skjer når Byggherren avslår et krav om fristforlengelse som i realiteten var berettiget. Bestemmelsen gir Totalentreprenøren en valgrett: Han kan velge å behandle avslaget som et forseringspålegg, slik at han forsøker å holde tidsplanen og krever dekning for merkostnaden. Bestemmelsen er tett knyttet til Pkt. 33 Fristforlengelse, Pkt. 31.2 Pålegg om tidsmessig omlegging, herunder forsering og varslingssporet i Pkt. 32.2 Totalentreprenørens varslingsplikt.

Første ledd

Første ledd bygger på tre premisser i samme situasjon: Totalentreprenøren har fremmet et krav om fristforlengelse etter reglene i pkt. 33, Byggherren har sagt nei helt eller delvis, og avslaget gjelder tid som Totalentreprenøren faktisk hadde krav på. Når dette er bildet, kan Totalentreprenøren velge å forsere i stedet for å la fremdriften skli ut og senere ta diskusjonen om dagmulkt. Poenget er å unngå at han blir sittende med regningen for ekstra tiltak som bare var nødvendige fordi et berettiget tidskrav ble avvist.

Valgretten er likevel ikke uten grense. Første ledd setter en økonomisk sperre: Hvis forseringsvederlaget må antas å bli høyere enn den dagmulkten som hypotetisk ville ha løpt dersom Byggherrens avslag var riktig, med tillegg på 30 prosent, faller valgretten bort. Vurderingen skal gjøres før oppstart på grunnlag av et forsvarlig og realistisk anslag. Det kreves ikke eksakte fasitsvar, men anslaget må være etterprøvbart og bygget på konkrete opplysninger om aktiviteter, ressursbehov, skiftbruk, logistikk og kritisk linje.

Dette er også grunnen til at det er viktig å skille mellom ansvarsspørsmålet og oppgjørsspørsmålet. Ansvarsspørsmålet er om vilkårene i pkt. 33.8 er oppfylt. Oppgjørsspørsmålet er størrelsen på merkostnaden og hvordan den skal beregnes etter de alminnelige reglene om vederlagsjustering, se særlig Pkt. 34.1.3 Særskilt varsel om økte utgifter til rigg og drift mv..

I praksis oppstår regelen ofte i teknisk sluttfase, særlig i testing, idriftsettelse og prøvedrift. Dersom en forsinkelse i for eksempel automasjon/SD-anlegg utløser avslag på fristforlengelse, kan Totalentreprenøren velge tett forsering med ekstra testlag og utvidede tidsvinduer for å nå kritiske milepæler. Da må han samtidig dokumentere at kostnaden ligger innenfor rammen i første ledd, ellers kan forseringen bli et risikabelt egenkostnadsprosjekt.

Annet ledd

Annet ledd stiller et tydelig prosesskrav: Før forsering settes i gang, skal Byggherren varsles om hva forseringen antas å koste. Varslet skal komme i forkant, ikke i etterkant, fordi Byggherren skal få et reelt grunnlag for å vurdere om avslaget bør opprettholdes, omgjøres eller håndteres på annen måte.

Et godt varsel bør knytte anslaget til konkrete tiltak i fremdriftsplanen, hvilke aktiviteter som komprimeres, hvilke ressurser som settes inn, og hvilken tidsgevinst tiltakene er ment å gi. Jo tydeligere dette beskrives, desto enklere blir det å kontrollere både nødvendighet og kostnad senere. Mangelfull varsling øker risikoen for tvist om hva som faktisk var påkrevd for å hente inn tid.

Når avslaget fra Byggherren samtidig inneholder et tydelig krav om å levere til opprinnelig frist, bør Totalentreprenøren i praksis også vurdere å følge endringsprosedyrene i Pkt. 31.3 Endringsordre og varsle etter Pkt. 32.2 Totalentreprenørens varslingsplikt. Da reduseres risikoen for at tvisten låses til bare ett hjemmelsgrunnlag, og partene får et tydeligere spor for både tid og økonomi i sluttoppgjøret.