33.6.1 Partens fremsettelse av krav

Pkt. 33.6.1 Partens fremsettelse av krav er andre trinn i varslingssystemet i kapittel 33. Etter nøytralt varsel etter Pkt. 33.4 Varsel om fristforlengelse skal parten konkretisere kravet når det finnes tilstrekkelig grunnlag for beregning.

Bestemmelsen har ett ledd og må leses i sammenheng med Pkt. 33.5 Beregning av fristforlengelse, Pkt. 33.6.2 Byggherrens forespørsel og Pkt. 33.7 Partens svarplikt.

Kjernen i regelen er tidspunkt og innhold. Tidspunktet er «uten ugrunnet opphold» når grunnlaget for å beregne omfanget foreligger. Innholdet er at parten skal angi og begrunne antall dager han krever som fristforlengelse. Det kreves ikke en full prosedyre slik man kjenner fra domstolene, men begrunnelsen må være god nok til at motparten faktisk kan ta stilling til om kravet er berettiget.

I praksis betyr dette at parten må vise hvilken hendelse som påberopes, hvordan den har påvirket fremdriften, og hvorfor antall dager er satt som det er. Hvis flere hendelser løper parallelt, må kravet samordnes slik at parten ikke krever dobbelt for samme tidsvirkning.

Konsekvensen av for sen spesifisering er mildere enn ved for sent nøytralt varsel. Etter pkt. 33.6.1 tapes ikke nødvendigvis hele kravet, men parten får bare det som den andre parten måtte forstå at han hadde krav på. Bevistvilen vil derfor ofte slå ut mot den som spesifiserte sent.

Bestemmelsen er også viktig fordi et spesifisert krav utløser svarplikt hos den andre parten etter Pkt. 33.7 Partens svarplikt. For Totalentreprenøren kan denne avklaringen få direkte betydning for videre valg, blant annet der avslag kan aktualisere Pkt. 33.8 Forsering ved uberettiget avslag.