33.5 Beregning av fristforlengelse

Pkt. 33.5 Beregning av fristforlengelse er utmålingsregelen i kapittel 33. Etter at grunnlaget for fristforlengelse er etablert gjennom Pkt. 33.1 Totalentreprenørens krav på fristforlengelse som følge av byggherrens forhold, Pkt. 33.2 Byggherrens krav på fristforlengelse som følge av totalentreprenørens forhold eller Pkt. 33.3 Partenes krav på fristforlengelse på grunn av force majeure, er det denne bestemmelsen som avgjør hvor mange dager som skal gis.

Første ledd

Første ledd slår fast at fristforlengelsen skal svare til den faktiske virkningen på fremdriften. Det er altså virkningen av hindringen som er avgjørende, ikke bare hvor lenge hendelsen i seg selv varte. Hvis en leveranse er én uke forsinket, men bare påvirker kritisk aktivitet i to dager, er det normalt disse to dagene som er det sentrale utgangspunktet.

Bestemmelsen trekker frem tre momenter som særlig skal vurderes:

1. nødvendig avbrudd, 2) forskyvning til gunstigere eller ugunstigere årstid, og
2. samlet virkning av tidligere varslede forhold. Opplistingen er ikke uttømmende. Det skal gjøres en konkret helhetsvurdering av hele fremdriftsbildet.

Nødvendig avbrudd dekker den tiden som går tapt fordi arbeid må stoppes eller demobiliseres og deretter startes opp igjen. Årstidsmomentet fanger opp at samme arbeid kan ta ulik tid avhengig av når i året det må utføres. Samlet virkning betyr at flere små, varslede forhold kan gi betydelig tidsvirkning når de ses under ett.

Annet ledd

Annet ledd pålegger partene å forebygge og begrense skadevirkningene av fristforlengelse og å samarbeide om tiltak. Dette er en lojalitetsregel i fremdriftsstyringen: Begge parter må forsøke å redusere skade, ikke bare registrere at forsinkelse har oppstått.

For Totalentreprenøren betyr dette ofte omdisponering av ressurser, tilpasning av rekkefølge og andre praktiske grep der det er rimelig og forsvarlig. For Byggherren betyr det blant annet å medvirke til løsninger som reduserer tidskonsekvenser. Kostnadskrevende tiltak bør avklares tidlig, og eventuelle økonomiske krav må følges opp etter Pkt. 34.1 Retten til vederlagsjustering eller Pkt. 34.2 Generelle regler for vederlagsjustering, med egne varsler.

I praksis står ofte tvisten om bevis: Hva var faktisk fremdriftsvirkning, og hvor stor del av forsinkelsen skyldtes det varslede forholdet? Derfor bør parten som krever tid dokumentere tidslinje, påvirkede aktiviteter, avhengigheter og hvorfor eventuelle avhjelpende tiltak ikke kunne redusere virkningen ytterligere.